Ezinne Okparaebo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ezinne Okparaebo
Okparaebo under EM for lag i 2009
Født3. mars 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Owerri (Imo, Nigeria)
BeskjeftigelseSprinter Rediger på Wikidata
SøskenChiamaka Okparaebo
NasjonalitetNorge
Nigeria
SportFriidrett
Høyde164 centimeter
TrenerReina Reider
Klubb(er)BUL, Norna-Salhus
Nasjonale titler18
Kongepokal2013, 2014
Ezinne Okparaebo på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
Friidrett
Friidrett Europamesterskap
GullJunior-EM 2007 100 meter
SølvInnendørs-EM 2009 Torino 60 meter
BronseInnendørs-EM 2011 Paris 60 meter
Friidrett Europacupen i friidrett (Second League)
Gull2008 Tallinn 100 meter
Friidrett Lag-EM i friidrett (Super League)
Sølv2010 Bergen 100 meter
Friidrett Lag-EM i friidrett (First League)
Gull2009 Bergen 100 meter
Gull2011 Izmir 100 meter
Gull2014 Tallinn 100 meter
Okparaebo i mål som nummer to etter Mikele Barber, på tiden 11,26 og ny norsk rekord på 100 meter under Bislett Games 2010
Foto: C. Hill, 2010

Ezinne Okparaebo (født 3. mars 1988) er en norsk-nigeriansk tidligere[2] friidrettsutøver som representerte IL i BUL. Hun slo gjennom i norgestoppen i 2005, og hennes fremste internasjonale meritter er sølv på 60 meter i EM innendørs 2009 og bronse på samme distanse i EM innendørs 2011. Hun holder norgesrekorden på 100 meter.

Hun flyttet til Norge som niåring og er oppvokst på Ammerud. Det var som elev på Haugen skole at hun utviklet en interesse for sprint.[3]

Hennes yngre søster Chiamaka Okparaebo er også friidrettsutøver.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Tall i parentes angir plassering på norgesstatistikken gjennom alle tider.

Innendørs[rediger | rediger kilde]

  • 60 meter (innendørs): 7,10 – Praha, Tsjekkia, 9. mars 2015
  • 100 meter (innendørs): 11,42 – Florø, 21. februar 2009
  • 200 meter: 25,94 – Stange, 19. februar 2006

Utendørs[rediger | rediger kilde]

  • 60 meter: 7,69 (n/a) – Asker, 28. mai 2005
  • 100 meter: 11,10 (1) – London, 4. august 2012
  • 150 meter: 17,31, – Oslo, 19. mai 2010
  • 200 meter: 23,30 (1) – Florø, 2. juni 2012

Karriere[rediger | rediger kilde]

2005–2009[rediger | rediger kilde]

I 2005 slo Okparaebo for alvor gjennom i norgeseliten, og var Norges beste sprinter. Okparaebo deltok for første gang i ungdoms-OL, som ble arrangert i Lignano i Italia. Der kom hun på tredjeplass på 100 meter. Den 19. august samme år vant hun gull på 100 meter under norgesmesterskapet i friidrett, med tiden 11,71.

Under NM i 2006 forsvarte Okparaebo gullet fra 2005, og satte samtidig ny personlig rekord med 11,70. Dette skjedde i en motvind på 1,5 meter pr sekund. Hun deltok også i junior-VM i friidrett 2006 der hun deltok både på 100 meter og 200 meter. Hun nådde semifinalen på 100 meter, men tiden 11,83 holdt ikke til finaleplass. På 200 meter løp hun på 24,43 i sitt kvalifiseringsheat, som holdt til fjerdeplass i dette heatet, men ikke plass i semifinalen.

Under et innendørsstevne i Florø i februar 2007 slo hun en elleve år gammel 60-meterrekord med et løp på 7,36. Mindre enn en time senere satte hun nok en ny rekord innendørs på 100 meter, med 11,78. Under et annet stevne i juni i Florø slo hun OL- og VM-medaljør Merlene Ottey på 100 meter da hun løp inn på 11,43. Ottey kom inn fire tideler senere. Tiden lå svært nær den gamle norgesrekorden, men den ble ikke godkjent på grunn av for sterk medvind. I juli under junior-EM i friidrett i Hengelo i Nederland løp hun inn til gull og satte ny norsk juniorrekord på 11,45 på 100 meter. Hun forsvarte også sin seier på 100 meter under NM.

I 2008 debuterte Okparaebo i OL i Beijing ved å løpe 100 meter. I første kvalifiseringsrunde på 100 meter løp hun inn til andreplass i heatet og satte ny norsk rekord med tiden 11,32 sekunder. I kvartfinalen løp hun inn på 11,45 sek, og kom ikke til finalen. Hun deltok i VM i friidrett innendørs 2008 i Barcelona, der hun løp 60 meter. Hun kvalifiserte seg til semifinalen med 7,42 i kvalifiseringen. Til tross for sesongbestenotering i semifinalen, med 7,34, nådde hun ikke finalen siden hun kom inn på sjetteplass. I tillegg ble hun, for fjerde året på rad, norgesmester på 100 meter.

2009-sesongen startet med innendørs-EM i Torino, der løp hun inn til sølv på 60 meter, på ny norsk rekord på 7,21. Okparaebo var tre hundredeler bak vinneren Jevgenija Poljakova. Under Bislett Games satte hun ny norsk rekord på 100 meter med tiden 11,29. I VM i friidrett i Berlin kvalifiserte hun seg enkelt til kvartfinalen ved å bli nummer 2 i sitt forsøksheat på tiden 11,35. I kvartfinalen gikk det nærmere et tidel tregere enn i forsøksheatet, som gjorde at hun ikke kom til semifinalen. Hun forsvarte også sin tittel som norgesmester på 100 meter.

2010–2014[rediger | rediger kilde]

I 2010 satte Okparaebo ny norsk rekord på 100 meter under Bislett Games med tiden 11,26.[4] Under EM i friidrett 2010 satte hun igjen ny norsk rekord på 100 meter med tiden 11,23 i semifinalen.[5] Hun kom på fjerdeplass med samme tid som i semifinalen, fem hundredeler fra medalje. For sjette året på rad vant hun NM 100 meter.

I innendørssesongen i 2011 satte hun i februar 2011 ny norsk rekord på 60 meter med 7,17 sek under et stevne i Karlsruhe. I Innendørs-EM 2011 vant hun bronse på 7,20 sek. Hun ble nok en gang norgesmester på 100 meter, med tiden 11,57. I forsøksheatet under verdensmesterskapet i friidrett i Sør-Korea satt Okparaebo ny norsk rekord med tiden 11,20. I semifinalen løp hun tre tideler tregere og var langt unna en finaleplass.

I 2012 startet Okparaebo utendørssesongen den 2. juni med Florø Friidrettsfestival, der hun satte nye norske rekorder både i 100 meter med 11,16 (+2 m/s) og 200 meter med 23,30 sek.[6] Mens hun dermed forbedret sin egen rekord på 100 meter, i tillegg til at hun slettet rekorden på 200 meter, en nesten 30 år gammel rekord fra Mona Evjen (satt 22. august 1982). Under Sommer-OL 2012 i London ble det ny norsk rekord på 11,14 i innledningsheatet (fjerdeplass), som gjorde at hun gikk videre til semifinalen på tid. I semifinalen satte hun nok en ny norsk rekord på 11,10, men det holdt ikke til plass i finalen. Tiden hennes var den 10. beste tiden i de tre semifinalene, men kun åtte løpere gikk til finalen.[7] Hun var ni hundredeler fra å komme til finalen.[8] I NM i friidrett 2012 vant hun gull på 100 meter for åttende gang på rad.

I 2013 kom Okparaebo på sjetteplass på 100 meter i Diamond League-stevnet Bislett Games 13. juni. Senere i juni deltok hun i Lag-EM i friidrett 2013, der hun kom på sjuendeplass. Hun deltok i VM i friidrett 2013 i Moskva, der hun løp inn til sesongbestenotering i kvalifiseringsheatet med tiden 11,23. I semifinalen greide hun bare 11,41, som var 20. beste tid totalt, og hun gikk ikke til finalen.

I NM i friidrett 2013 i august vant hun NM-gull på 100 meter for niende gang i sin karriere. Tiden hennes ble 11,30, som var ny mesterskapsrekord, og det holdt også til kongepokalen – hennes første noensinne.[9]

Okparaebo åpnet 2014-sesongen den 1. februar med å løpe inn på 7,18 sekunder på 60 meter i et IAAF innendørsstevne i Karlsruhe.[10] Tyske Verena Sailer vant løpet, men alle de tre raskeste løperne fikk samme tid i dette løpet.[11] Den 31. mai vant hun 100 meter ved Kurpfalz Gala i Weinheim, på tiden 11,25.[12] Hun løp 100 meter på 11,40 under Bislett Games 11. juni, som holdt til fjerdeplass.[13] Myriam Soumare vant løpet, på tiden 11,18.

Hun vant 100 meter i Lag-EM i friidrett 2014 i Tallinn i Estland, på tiden 11,41.[14] Ksenija Balta kom på andreplass, og Hanna-Maari Latvala på tredjeplass, og hun skaffet dermed Norge tolv poeng i kampen om opprykk fra First League til Super League.

I EM i friidrett 2014 i Zürich i august løp hun 100 meter. I innledningsheatet løp hun på 11,24, som var årsbeste for hennes del, og gikk videre til semifinalen.[15] Hun endte imidlertid på fjerdeplass i sin semifinale, med tiden 11,46, og gikk ikke til finalen.[16] Hun vant 100 meter i NM i friidrett 2014, som var hennes tiende NM-gull på rad, og fikk også kongepokal for dette NM-gullet.[17]

2015–2019[rediger | rediger kilde]

Under IFAM-stevnet innendørs i Gent 7. februar 2015 vant Okparaebo 60 metersdistansen på tiden 7,24.[18] I mars deltok hun i EM i friidrett innendørs 2015 i Praha, der hun kvalifiserte seg til finalen med 7,17 i innledningsheatet og 7,15 i semifinalen. I finalen løp hun inn på 7,10 og satte ny norsk rekord, og endte på fjerdeplass, 1/100 sekund bak tyske Verena Sailer som fikk bronsemedaljen.[19] Hun sesongåpnet utendørs i et stevne i Gent 24. mai, der hun vant 100 meter med tiden 11,68.[20]

Den 11. juni 2015 deltok hun i Bislett Games, men kom sist i mål, og fikk dermed åttendeplass. Hun løp på 11,53, som var et halvt sekund bak vinneren, Murielle Ahoure.[21] I Lag-EM i friidrett 2015 (Super League) løp det norske stafettlaget inn til ny norsk rekord på 4 × 100 meter, med tiden 43,94.[22] Okparaebo løp her sammen med Isabelle Pedersen, Ida Bakke Hansen og Elisabeth Slettum, og de kom på sjuendeplass i denne øvelsen. Hun deltok også på 100 meter individuelt, men hadde mye motvind i sitt heat (4,3 m/s), og kom på sjuendeplass med tiden 11,80.

I World Challenge-stevnet i Madrid 11. juli 2015 løp hun 100 meter på 11,24, og kvalifiserte seg til VM i friidrett 2015 i Beijing i august.[23] I NM i friidrett 2015 i Haugesund vant hun 100 meter for ellevte år på rad.

Under VM i friidrett 2015 nådde hun semifinalen på 100 meter med tiden 11,12 i forsøksheatet. Tross en motvind på 1,2 meter pr sekund, var hun bare to hundredels sekund bak sin egen rekord. Løpet ble derfor omtalt som kanskje hennes beste løp i karrien. Okparaebo fikk 18. beste tid i semifinalene, med 11,19 sekunder, og gikk dermed ikke videre.[24]

I 2016 vant Okparaebo 60 meter i NM i friidrett innendørs 2016, som ble arrangert i Rudhallen i Bærum. Hun løp på 7,17 sekunder, som var ny mesterskapsrekord og 0,07 sekunder fra hennes egen norgesrekord. Hun innledet utendørssesongen 30. april i Clermont i Florida i USA, i PURE Athletics Spring Invitational, der hun løp 100 meter på 11,28, og oppfylte med det kravet til Sommer-OL 2016.[25]

I juli 2016 deltok hun under EM i friidrett 2016. På 100 meter ble hun slått ut i semifinalen, der hun løp på 11,44 og fikk 10. beste tid.[26] Norge deltok også på 4 × 100 meter, men brøt i innledningsheatet etter at de bommet på andre veksling.[27] Hun vant 100 meter under NM i friidrett 2016; dette var hennes tolvte NM-gull på rad på denne distansen.

Hun løp på 11,43 i kvartfinalen under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, men kom på fjerdeplass i sitt heat, og gikk ikke videre til semifinalen.

Etter OL i 2016 flyttet hun til London for å få forandringer i treningen. Hun begynte der å trene sammen med gruppen Speedworks i Lee Valley Athletics Centre, med Jonas Dodoo som trener.[28] Hun fikk beskjed i desember 2016 om at hun ikke var en del av Norges landslagssatsing i 2017.[29]

I februar 2017 løp hun to gode løp innendørs, med tiden 7,19 i Karlsruhe 4. februar og 7,13 i Toruń i Polen 10. februar, som også var delt bestetid i Europa så langt i 2017.[30] En mindre skade gjorde imidlertid at hun trakk seg fra EM innendørs i 2017.[31]

I juli 2017 tok hun pause fra toppidretten, blant annet for å finne tilbake til treningsgleden, og for å finne ut om hun skulle satse videre.[32] I desember 2017 var hun tilbake i full trening, for å satse på 2018-sesongen.[33][34] Hun flyttet tilbake til Oslo etter at hun avsluttet satsingen i London.[35]

I januar 2018 ble det kjent at Okparaebo skulle trene for IL Norna-Salhus i 2018.[36] Hun deltok i Indoor Meeting Karlsruhe 2018, der hun kom på femteplass på 60 meter med tiden 7,17. Dette var ny klubbrekord for Norna-Salhus, og under kvalifiseringskravet til VM i friidrett innendørs 2018.[37] Hun deltok i Copernicus Cup i Polen, og kom der på tredjeplass. Hun deltok i VM innendørs i 2018, som ble arrangert i Birmingham. I semifinalen løp hun på 7,19, som var 13. beste tid, og kom dermed ikke til finalen.

Utendørs deltok hun i to stevner i Tyskland i mai 2018, der hun løp 100 meter og greide kvalifiseringskravet til EM i friidrett 2018.[38] Hun deltok i Bislett Games, der hun kom på sjuendeplass i Diamond League-løpet med 11,24 sekunder. I august 2018 vant hun sitt forsøksheat i EM med tiden 11,44 sekunder, og gikk dermed videre til semifinalen. I semifinalen fikk hun 16. beste tid, og kom ikke til finalen. Hun deltok også på 200 meter i EM 2018, men gikk ikke videre fra forsøksheatet der.

Hun vant 100 meter under NM i friidrett 2018 og under Trond Mohn Games 2018.

I mars 2019 fikk Okparaebo 12. beste tid i semifinalen på 60 meter under EM innendørs, og kom ikke til EM-finalen. Hun kom på andreplass på 100 meter under Trond Mohn Games 2019, bak Semoy Hackett, og vant 100 meter under NM i friidrett 2019 for 14. gang. Norge deltok i First League under Lag-EM i friidrett 2019, og hun kom der på femteplass på 100 meter.

Medaljer i norske mesterskap[rediger | rediger kilde]

Plassering Øvelse År
Gull 100 meter 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2018, 2019[39]
Gull 60 meter innendørs 2006, 2008, 2016[40]
Gull 4x100 meter stafett 2007
Sølv 200 meter 2006[41]
Sølv 4x100 meter stafett 2011
Bronse 60 meter innendørs 2005[40]
Bronse 200 meter innendørs 2006[42]
Bronse 1000 meter stafett 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 204871[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ezinne Okparaebo legger opp: – Trist og vemodig». www.vg.no. 16. juli 2021. Besøkt 16. juli 2021. 
  3. ^ «Landslagsspillerne Norge aldri fikk». NRK. 3. september 2015. Besøkt 4. september 2015. 
  4. ^ «Norsk rekord på Bislett». www.aftenposten.no. 4. juni 2010. Besøkt 9. februar 2023. 
  5. ^ Lote, Arve (29. juli 2010). «Til finalen med norsk rekord». NRK. Besøkt 9. februar 2023. «Ezinne Ekparaebo gikk til finalen på 100 m i friidretts-EM torsdag, og det med norsk rekord på 11,23.» 
  6. ^ Hjetland, Geir Bjarte (2. juni 2012). «Nye norsk sprintrekordar». NRK. Besøkt 9. februar 2023. 
  7. ^ Okparaebo slått ut etter rekordløp, VG, 4. august 2012
  8. ^ Hoff, Pål Marius Tingve, Jørgen B. (4. august 2012). «Ezinne med karrierens beste 100 meter». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  9. ^ «Okparaebo og Kjerpeset fikk kongepokalene». dagbladet.no (norsk). 25. august 2013. Besøkt 9. februar 2023. 
  10. ^ Tingve, Pål Marius (5. februar 2014). «Sprint-Ezinne reddet karrieren ved å klippe hull i piggskoen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  11. ^ SFGate - IAAF Indoor Permit-Karlsruhe Meet Results, besøkt 5. februar 2014.
  12. ^ Dagbladet.no - Ezinne Okparaebo løp inn til sterk seier i Tyskland, besøkt 31. mai 2014.
  13. ^ NRK Sport - Okparaebo lei seg etter å ha skuffet på Bislett, besøkt 12. juni 2014.
  14. ^ «Okparaebo og Ndure vant og tok viktige poeng mot Norges ambisjon om opprykk». dagbladet.no (norsk). 21. juni 2014. Besøkt 9. februar 2023. 
  15. ^ «Årsbeste sikret Ezinne-semifinale». www.vg.no. 12. august 2014. Besøkt 9. februar 2023. 
  16. ^ Ihle, John Rasmussen, Marthe (13. august 2014). «Ingen EM-finale på Ezinne Okparaebo». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  17. ^ ANB-NTB (24. august 2014). «Stakk av med kongepokalene». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  18. ^ BA.no - Kjempetid for Isabelle Pedersen, besøkt 12. februar 2015.
  19. ^ «Okparaebo-trener om EM-løpet: - Helt fantastisk». www.vg.no. 9. mars 2015. Besøkt 9. februar 2023. 
  20. ^ «Okparaebo og Ndure sesongåpnet med hver sin seier». www.vg.no. 24. mai 2015. Besøkt 9. februar 2023. 
  21. ^ «Skuffet Okparaebo: – Denne tiden har jeg glemt i morgen». www.vg.no. 11. juni 2015. Besøkt 9. februar 2023. 
  22. ^ NRK Sport - Stafettrekord og jumboplass i lag-EM, besøkt 20. juni 2015.
  23. ^ «Okparaebo VM-klar: – Kjempedeilig». www.vg.no. 11. juli 2015. Besøkt 9. februar 2023. 
  24. ^ «Okparaebo ikke til finalen». NRK. 24. august 2015. Besøkt 24. august 2015. 
  25. ^ AS, TV 2 (30. april 2016). «Okparaebo tok OL-kravet på første forsøk». TV 2 (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  26. ^ European Athletics - European Athletics Championships - Amsterdam 2016, besøkt 19, mars 2017.
  27. ^ «Filip lekte seg til gull». www.friidrett.no. Besøkt 9. februar 2023. «-Det er sånt som skjer, stafett er gøy uansett, var dommen fra «moren» på laget, rutinerte Ezinne Okparaebo, som løper for BUL. De to siste på laget var Tyrvings Helene Rønningen og Sandnes-løper Ida Bakke Hansen.» 
  28. ^ Sandberg, Fredrik Økstad (18. oktober 2016). «Ezinne ;Okparaebo flytter til London: - Et tøft valg å ta». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  29. ^ «Ezinne Okparaebo vraket fra landslaget». www.vg.no. 20. desember 2016. Besøkt 9. februar 2023. 
  30. ^ NTB (10. februar 2017). «Okparaebo nær rekord i innendørsstevne». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  31. ^ NRK.no - Forfall frå Okparaebo, besøkt 19. mars 2017.
  32. ^ NRK (23. juli 2017). «Okparaebo tar pause: – Vil finne ut hva jeg ønsker videre». NRK. Besøkt 9. februar 2023. 
  33. ^ Lie, Stine Løvmo (12. desember 2017). «Okparaebo har følt seg kjønnsdiskriminert i toppidretten». NRK. Besøkt 9. februar 2023. 
  34. ^ Digre, Bjørn Vegar (7. desember 2017). «Ezinne Okparaebo: - Har fortsatt mye å bevise». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  35. ^ Helle, Kristian (21. januar 2018). «Norges raskeste klar for lokal klubb». Bergensavisen (norsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  36. ^ «Ezinne Okparaebo klarte kravet til innendørs-VM». www.friidrett.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  37. ^ IL Norna-Salhus - Ezinne løp inn til ny klubbrekord Arkivert 18. februar 2019 hos Wayback Machine., besøkt 5. juni 2018.
  38. ^ VG.no - Okparaebo: Holder lav profil med null støtte, besøkt 5. juni 2018.
  39. ^ friidrett.no: NM 100 meter kvinner. Arkivert 2. juli 2022 hos Wayback Machine.
  40. ^ a b friidrett.no: NM 60 meter innendørs kvinner. Arkivert 2. juli 2022 hos Wayback Machine.
  41. ^ friidrett.no: NM 200 meter kvinner. Arkivert 2. juli 2022 hos Wayback Machine.
  42. ^ friidrett.no: NM 200 meter innendørs kvinner. Arkivert 2. juli 2022 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Tonje Angelsen 		Kongepokalen i friidrett
(2013 og 2014)
 Neste mottaker:
Isabelle Pedersen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ezinne_Okparaebo&oldid=23616110»