Fermion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander. Derfor følger de Paulis utelukkelsesprinsipp og oppfyller Fermi-Dirac statistikken. Spinn-statistikk-teoremet angir at fermioner har halvtallig spinn. En måte å se for seg spinn på er at partikler med 1/2 spinn, dvs. fermioner, må gjennomføre to hele rotasjoner for å returnere til sin opprinnelige tilstand.

Alle elementærpartikler er enten fermioner eller bosoner. Partikler som er satt sammen av fermioner kan enten være bosoner (slik som mesoner) eller fermioner (slik som baryoner) avhengende av deres sammenlagte spinn.

Elementærpartiklene som materie består av er fermioner som tilhører enten kvarkene (grunnstenene i protoner og nøytroner) eller leptonene (slik som elektroner og nøytrinoer). Paulis utelukkelsesprinsipp for fermioner er årsaken til at elektronskallene i atomer er stabile, noe som gjør kompleks kjemi mulig. Det tillater også degenerert materie å være stabilt under ekstreme trykk.

Se også[rediger | rediger kilde]