Geotermi
Geotermi (av gresk «geo» som betyr jord, og «thermos» som betyr varm) refererer til jordvarme som kommer fra jordens eller en annen planets indre. Jordvarmen har en temperatur på mellom 4 000–5 000 °C i sentrum, men selv lenger oppe, innenfor jordskorpen, kan temperaturen være svært høy. Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av radioaktive grunnstoff i både mantelen og jordskorpen.[1] For hver km innover øker temperaturen med ca. 30 °C. Jordens indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO2 bidrar til en drivhuseffekt som muliggjør livet på jorden.
Jordens indre varme stammer hovedsakelig fra radioaktiv nedbrytning. I den kontinentale skorpen finner vi bergarter som granitt, som produserer varme. Til tross for en lavere konsentrasjon av radioaktive elementer i mantelen, er det nettopp her mesteparten av jordens indre varme blir produsert, på grunn av mantelens betydelige volum.[2]
Jordens betydelige størrelse og skorpens evne til å isolere gjør at den indre temperaturen avtar meget sakte, med rundt 0,2°C for hvert million år som går. Selv etter mer enn 4,55 milliarder år, fortsetter jorden å avkjøle seg gradvis. Det antas at denne indre varmen spiller en viktig rolle i å drive geodynamoen, som er mekanismen bak jordens magnetfelt, og bidro til at de tektoniske platene var mer aktive langt tilbake i tid. [2]
Man kan gjøre nytte av geotermisk energi. I et geotermisk energikraftverk borer man seg ned gjennom jordskorpen til store dyp, inntil 8 000 meter. Det er mulig å varme opp vann til å drive en dampturbin ved hjelp av jordvarmen. Denne energien omdannes til elektrisitet. Det produseres elektrisk energi fra geotermiske energikraftverk i minst 20 land, og den er den viktigste energikilden i noen enkelte land som Island. Geotermisk energi er også viktig for New Zealand.
Geotermisk energi kan brukes til produksjon av elektrisitet eller til oppvarming (geotermisk fjernvarme). For å kunne produsere elektrisitet må temperaturen normalt være mer enn 150 ℃. Temperaturer over 40 ℃ kan brukes i oppvarming.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 24.
- ^ a b Mussett, Alan E.; Khan, M. Aftab; Button, Sue (23. oktober 2000). Looking into the Earth. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-78574-7.