Goblin
.jpg)
Gobliner (entall goblin) er fiktive vesener som har opprinnelse i europeisk folketro, og som det er spunnet videre på i engelsk eventyrtradisjon, og senere i fantasy-litteraturen. Gobliner blir noen ganger slik beskrevet at de må kunne sies å svare til nisser på norsk, heller det enn småtroll. De kan i det ytre minne om gnomer, men gnomer oppfattes i motsetning til gobliner som godhjertede.
Gobliner blir ofte beskrevet som humanoide vesener, til tider med en grønnlig hud, og oftest værende på størrelse med et barn. Ofte opptrer de som onde, sadistiske og mindre begavede (men likevel ofte listige). Et hyppig trekk er at de er omvandrende og liger å anstille besvær for folk.[1] De kunne ha tilhold i grotter men kunne hjemsøke menneskers hjem der de blant annet slo i kaseroller, trakk av folk dynen mens de sov, flyttet møbler om nettene, banket på døren for så å springe sin vei, og anstille almen uorden.[1] Man trodde at de kunne hjelpe foreldre med å oppfostre barn ved å belønne lydige barn og straffe ulydige.[1]
Ordet er sannsynligvis innlån til engelsk fra gammelfransk gobelin[2]. I Tyskland heter de kobolder. Innen keltisk mytologi brukes ordet om de walisiske vesnene colynau og bwgan og de irske vesnene cluricaune og dullahan.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Encyclopædia Britannica.
- ^ I Ordericus Vitalis' krønike Historia Ecclesiastica fra 1100-tallet nevnes en gobelinus, en ånd som hjemsøkte traktene rundt Évreux.
- ^ James McKillop. A Dictionary of Celtic Mythology. Oxford: Oxford university Press.