Gulrot

Gulrot
	Nomenklatur
	Daucus carota; L., 1753
	Populærnavn
	gulrot
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Apiales
Familie	Skjermplantefamilien
Slekt	Daucus
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	middelhavslandene og Lilleasia

Gulrot (Daucus carota L. spp sativus (hoffm.)) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pælerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.

Gulroten får den oransje fargen fra betakaroten, som blir omdannet til vitamin A i menneskekroppen. Veksten inneholder også en del andre vitaminer samt kalium, jern og fiber.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. I Norge er vill gulrot ikke sjelden nord til Sogn. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje røttene som vi kjenner i dag.

Dyrking i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge dyrkes gulrot over hele landet. Produksjonen skjer i hovedsak i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Larvik er Norges største grønnsakskommune, særlig takket være gulrotproduksjonen i Lågendalen. I 2003 ble det produsert gulrøtter over ca. 13 000 daa i Norge. Det norske gulrotarealet er^[når?] på ca. 12 000 mål.