Heike Kamerlingh Onnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
H. Kamerlingh Onnes
Født21. september 1853
Groningen, Nederland
Død21. februar 1926 (72 år)
Leiden, Nederland
BeskjeftigelseFysiker, oppfinner, professor, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Rector magnificus of Leiden University Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Science (1878) (deles ut av: Universitetet i Groningen)
ph.d. (1879) (deles ut av: Universitetet i Groningen)
doktorgrad[1]
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg (18711873)
Universitetet i Groningen (1870–)
Doktorgrads-
veileder
Rudolf Adriaan Mees
EktefelleMaria Adriana Wilhelmina Elisabeth Bijleveld
FarHarm Kamerlingh Onnes[2]
MorAnna Gerdina Coers[2]
SøskenMenso Kamerlingh Onnes
Jenny Kamerlingh Onnes
BarnAlbert Kamerlingh Onnes[2]
NasjonalitetNederlandsk
GravlagtKerkhof Dorpskerk Voorschoten
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1916–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1925–)
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1883–)
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Det franske vitenskapsakademiet[3]
National Academy of Sciences (1920–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1922–)[4]
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1913)[5][6]
Rumfordmedaljen (1912)[7]
Matteucci-medaljen (1910)
Franklinmedaljen (1915)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1916)[8]
ArbeidsstedUniversitetet i Leiden
Det tekniske universitetet i Delft
Doktorgrads-
veileder
Rudolf Adriaan Mees
Doktorgrads-
studenter
24 oppføringer
Jules-Émile Verschaffelt
Wander Johannes de Haas
Pieter Zeeman
Jacob Clay[9]
Johannes Petrus Kuenen[9]
Claude August Crommelin[9]
Ewoud van Everdingen[9]
Remmelt‏ Sissingh[9]
Marc de Haas[9]
Leendert M. J. Stoel[9]
Eliza C. de Vries[9]
Adriaan Lebret[9]
Anthony van Eldik[9]
Charles M. A. Hartman[9]
Cornelis Braak[9]
Gerbert H. Fabius[9]
Hendrik A. Kuypers[9]
Pieter G. Cath[9]
Willem Tuyn[9]
Arend Th. van Urk[9]
Frans Michel Penning[9]
Leonard C. Jackson[9]
Johan D.A. Boks[9]
Willem van Bemmelen[9]
Kjent forOnneseffekten, Superkonduktivitet

Nobelprisen i fysikk
1913

Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium.[10] Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.

8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.

Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Onze Hoogleeraren, side(r) 45[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Onnes-Heike-Kamerlingh, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1913», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 266[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «The Nobel Prize in Physics 1913». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 19. august 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]