Heis

Heis er en innretning for å transportere et objekt eller menneske vertikalt.

Prinsippet for heis er en heisstol som går på stålføringer, opphengt med ståltau/wirer over en drivskive på en motor, og ned igjen til en motvekt som går på egne stålføringer ved siden av heisen i sjakten. Motvektens vekt er oftest vekten av tom heisstol + 50 % av heisens oppgitte merkelast. Dette vil da i prinsippet medføre at strømforbruk og mekaniske belastninger vil bli relativt lave. Det finnes også andre prinsipper for heis, f.eks hydraulikk, trommel-, paternoster-, skrue-, skråbane- og på forskningsstadiet; -heiser med magnetisme som energikilde.

Det finnes i Norge mange leverandører av heiser, og de fleste større produsenter i verden, slik som KONE, ThyssenKrupp, Otis, Schindler og Mitsubishi er representert.

Heiser er ofte påbudt enkelte steder av hensyn til funksjonshemmede.

Heiser i Norge har et omfattende regelverk for oppføring og er underlagt krav til regelmessig kontroll. Heisanlegg kontrolleres av blant annet Norsk Heiskontroll, Oslo Heiskontroll og Det Norske Veritas

Heisfaget og krav til opplæring er regulert. Mange av Norges heismontører er organisert i Heismontørenes fagforening.

Historie[rediger | rediger kilde]

I gruver brukte man en fahrkunst for å frakte folk ned og opp fra gruvene. Den bestod av to parallelle stenger som var forsynt med trinn, stengene gikk opp og ned i motsatt retning og man kunne stige fra stang til stang å på den måten bevege seg ned eller opp.^[1]

1853: Det store teknologiske gjennombruddet for moderne heisinnretninger kom ved amerikaneren Elisha Graves Otis sin oppfinnelse av fangapparatet i 1853, noe som forhindret at heisen ville falle ned ved brudd på bæremidlene.

1857: Verdens første kommersielle heis blir introdusert i et kjøpesenter i New York. Før dette ble heiser kun benyttet innen industri da de ble oppfattet som altfor utrygge blant folk flest. Dette endret seg etter nødbremsen til Otis ble standard i heiser.^[2]

1866: Den britiske arkitekten Peter Ellis tok ut patent på patenosterheisen i 1866.

1880: Werner von Siemens demonstrerer den første elektrisk drevne heisen.

1896: Norges første registrert heisanlegg i Kristiania.

På slutten av 1800-tallet fant man opp en type dampdrevet vinsj som revolusjonerte heisingen av malm opp fra gruvene. Før det hadde hestevandringer blitt brukt til dette.

Otis Elevator Co. introduserer den første moderne elektriske heisen i 1902. To år senere, i 1904, blir den første kommersielle elektriske heisen installert i New York. En kombinasjon av elektronikk og mekanikk gjorde den hydrauliske heisen overflødig.^[3]^[4]

For å komme opp en høydeforskjell på 66,2 meter på Canal du Centre, som forbinder elvene Maas (Meuse) og Schelde, ved Hainaut i Belgia, ble det bygget 4 båtheiser på kanalen. Den først på 15,4 meter ved Houdeng-Goegnies ble åpnet i 1888, og de andre tre heisene som hver er 16,93 meter høye, åpnet i 1917. Båtheisen er på UNESCO sin verdensarvliste. Det finnes også andre gamle båtheiser som båtheisen ved Niederfinow i Brandenburg i Tyskland, fra 1934.

Den første heisen med knapper kom i 1892, elektronisk kontroll i 1924, automatiske dører i 1948, og i 1950 i Atlantic Refining Building i Dallas, ble den første førerløse heisen installert. I 1962 kom den fullautomatiske heisen.^[5]

Det finnes også utendørs heiser som den 326 meter høye Bailong-heisen i Kina som stod ferdig i 2002, verdens høyeste utendørs heis ifølge Guinness World Records. En annen kjent utendørs heis er Elevador de Santa Justa i Lisboa.

Alle heiser skal være utstyrt med sikkerhetsanordninger som sørger for at heisen ikke skal kunne gå fortere enn heisens nominelle hastighet. Dette vil på elektriske tauheiser gjerne være et såkalt fangapparat, som ved hjelp av en overhastighetsbegrenser vil stanse heisen ved aktivering. Høyhastighetsheiser er lagd for høyere hastigheter, og beveger seg mye raskere enn vanlige heiser.