Helsingfors

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helsingfors

Flagg

Våpen

Kart over Helsingfors

LandFinlands flagg Finland
LandskapNyland
Grunnlagt12. juni 1550 (Julian)
Postnummer00100–00990
Retningsnummer09
Areal214,42 km²[1]
Befolkning675 747[2] (2024)
Bef.tetthet3 151,51 innb./km²
Høyde o.h.17 meter
Nettsidewww.hel.fi/
Kart
Helsingfors
60°10′15″N 24°56′15″Ø
Helsingfors på Commons

Helsingfors (uttale hjelp•info; finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta. Byen har rundt 650 000 innbyggere (2019) innenfor kommunenegrensene og et areal på 715 km²; tettstedet har over 1,2 millioner innbyggere. Byen arrangerte Sommer-OL i 1952. Nabokommunene til Helsingfors er Esbo, Vanda og Sibbo. Helsingfors er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (84 %) og svensk som minoritetsspråk (6 %).

Navnet[rediger | rediger kilde]

Byen har både det svenskspråklige Helsingfors og det finskspråklige Helsinki som offisielle navn. Helsingfors ligger i et tradisjonelt finlandssvensk område og er dermed opprinnelig svenskspråklig, men selve byen er i moderne tid dominert av finsk språk på grunn av innflytting etter at byen ble hovedstad. Navnet kommer av helsinge som er brukt i flere svenske og danske stedsnavn, og fors som er svensk for foss. Dette har sin bakgrunn i at byen de første 90 år lå ved Forsby i Helsinge sogn, og flyttet da lenger sørover til Estnäs for å lette skipsanløp. Det finskspråklige navnet Helsinki, genitiv Helsingin, kommer av det svenske Helsinge.

På norsk brukes navnet Helsingfors,[3] fordi man bruker de svenske navnene for kommuner i Finland med offisielt svensk navn.[4] Det norske Språkrådets anbefaling bygger på en felles anbefaling fra de finske og svenske språknemndene i Finland: Finlands språkmyndigheter vedtok i 1997 en anbefaling for språkbruk på andre språk enn finsk og svensk, der språk som er nær beslektet med enten svensk eller finsk står i en særstilling; brukere av andre skandinaviske språk ble da rådet til å bruke de offisielle svenske navnene for kommuner som har dette, mens brukere av bl.a. estisk ble rådet til å bruke de finskspråklige navnene.[5][6][7] Det norske Språkrådet har uttalt at de «anbefaler de svenskspråklige formene av hensyn til det skandinaviske språkfellesskapet» og fordi Finland ønsker at «de skandinaviske språkene bruker svenske navneformer der de er offisielle».[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sentrum av Helsingfors i 1820 før oppbyggingen
Sveaborg har vært på UNESCO Verdensarvliste siden 1991

Helsingfors ble grunnlagt av den svenske kongen Gustav Vasa i 1550, etter at svenskene hadde etablert seg i landområdet på 1150-tallet. Formålet med byen var at den skulle være en rival til hansabyen Reval (Tallinn). På begynnelsen av 1800-tallet hadde byen fremdeles bare 4000 innbyggere. Forandringen kom da russerne inntok landet i 1808 og Finland ble et storfyrstedømme under den russiske tsar.

I 1812 bestemte tsaren at den finske hovedstaden skulle flyttes fra Åbo på sørvestkysten til Helsingfors fordi byen lå nærmere St. Petersburg. Et nytt sentrum i empire-stil ble bygd opp rundt Senaatintori/Senatstorget med praktbygg som Storkyrkan. Byen opplevde en sterk vekst, og gikk snart forbi Åbo i betydning. Den sterke innflyttingen gjorde også at finsk fra ca. 1900 ble flertallspråket i Helsingfors, selv om byen ligger i et opprinnelig svensktalende område. Oktoberrevolusjonen i Russland ble vendepunktet, og 6. desember 1917 ble Finland erklært selvstendig.

Helsingfors domkirke[rediger | rediger kilde]

Domkirken og Senatstorget
Uspenskijkatedralen
Norra Kajen i Helsingfors

Helsingfors domkirke er domkirke for Helsingfors bispedømme og et av de største landemerkene i Helsingfors. Kirken ligger ved Senatstorget i Helsingfors sentrum, og er tegnet av arkitekt Carl Ludvig Engel. Kirken het først Nikolajkyrkan og deretter Storkyrkan. Kirken hadde i 2006 over 350 000 besøkende, hvilket gjør den til byens tredje mest besøkte kirke, etter Tempelplassens kirke og Uspenskijkatedralen.[trenger referanse] Kirken er 62 meter høy.

Kirken er en del av Helsingfors empiresentrum som ble anlagt på 1820-1850-tallet. Byplanen ble utformet av Johan Albrecht Ehrenström og bygningene ble tegnet av Carl Ludvig Engel. I Ehrenströms byplan var en forhøyning nord for Senatstorget reservert til en luthersk kirke. Engel laget de første tegningene til kirken i 1819, og bearbeidet siden tegningene gjennom flere tiår. Byggearbeidene ble påbegynt i 1830.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Alexandersgatan sommeren

Byen dekker et areal på 686 km².[trenger referanse] Av dette er 186 km² landområder og det resterende er vann.[trenger referanse] Helsingfors har til sammen 315 øyer og en strandlinje på 98 km.[trenger referanse] På grunn av store utfyllinger har strandlinjen endret seg kraftig i de siste to hundre år. Det finnes imidlertid ingen vannområder i byen som kan kalles innsjø.

Helsingfors sentrum er konsentrert på en halvøy i Finskebukta. Sentralt i byen ligger er Senatstorget, og herfra fører de parallelle shoppinggatene Alexandersgatan og Esplanadparken bortover mot Mannerheimvägen. Her ligger de største varemagasinene, hovedbusstasjonen og jernbanestasjonen. Kollektivtrafikken er godt utbygd og presis, og Helsingfors er den eneste finske byen som har undergrunnsbane og trikkelinjer i tillegg til rutebussene.

Helsingfors-Vanda lufthavn i Vanda i Finland, er byens og Finlands hovedflyplass. Flyplassen ligger 5 kilometer fra sentrum av Vanda og 15 kilometer fra sentrum av Helsingfors. Flyplassen ble egentlig bygget til Sommer-OL 1952. 12 millioner passasjerer benyttet flyplassen i 2006, noe som gjør den til den 4. største i Norden.

Severdigheter, attraksjoner og landemerker[rediger | rediger kilde]

Finlands nasjonalgalleri Ateneum

Befestningen Sveaborg ligger på en øy utenfor sentrum, og har blitt et nasjonalsymbol og står på Unescos verdensarvliste, og er et populært utfluktsted både for Helsingfors' innbyggere og turister. På øya Högholmen ligger Helsingfors' dyrehage. Andre interessante eksempler på byen arkitektur er Samtidskunstmuséet og konserthallen.

Universiteter og høyskoler[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Største innvandrergruppene i Helsingfors

Land Personer
Russlands flagg Russland 34 386
Estlands flagg Estland 24 634
Somalias flagg Somalia 15 717
Iraks flagg Irak 9 573
Kinas flagg Kina 6 596
Sveriges flagg Sverige 4 296
Vietnams flagg Vietnam 4 289
Tyrkias flagg Tyrkia 3 972
Indias flagg India 3 805
Afghanistans flagg Afghanistan 3 304

Klima[rediger | rediger kilde]

Helsingfors ligger nesten på linje med Oslo, og klimaet er ganske likt, selv om Oslo i snitt er et par grader varmere. Sommermånedene er varme og lyse, med opptil 19 timers dagslys. Vintrene er kalde, mørke og hustrige. Helsingfors dekkes av snø, havnen fryser til og temperaturen kan krype ned mot -25C, selv om dette ikke skjer ofte.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Finlands nasjonalmuseum
Södra stordistrikt (Eteläinen suurpiiri) Estnäs (Vironniemi) Kampmalmen (Kampinmalmi) Ulrikasborg (Ullanlinna) Bortre Tölö (Taka-Töölö) Drumsö Lauttasaari)
Västra stordistrikt (Läntinen suurpiiri) Grejus (Reijola) Haga (Haaga) Munksnäs (Munkkiniemi) Kårböle (Kaarela) Sockenbacka (Pitäjänmäki)
Mellersta stordistrikt (Keskinen suurpiiri) Berghäll (Kallio) Åshöjden (Alppila) Böle (Pasila) Vallgård (Vallila) Gammelstaden (Vanhakaupunki)
Norra stordistrikt (Pohjoinen suurpiiri) Åggelby (Oulunkylä) Baggböle (Pakila) Domarby (Tuomarinkylä) Månsas (Maunula)
Nordöstra stordistrikt (Koillinen suurpiiri) Bocksbacka (Pukinmäki) Malm (Malmi) Skomakarböle (Suutarila) Parkstad (Puistola) Jakobacka (Jakomäki)
Sydöstra stordistrikt (Kaakkoinen suurpiiri) Brändö (Kulosaari) Hertonäs (Herttoniemi) Degerö (Laajasalo)
Östra stordistrikt (Itäinen suurpiiri) Botby (Vartiokylä) Kvarnbäcken (Myllypuro) Mellungsby (Mellunkylä) Nordsjö (Vuosaari)

Bildekavalkade[rediger | rediger kilde]

  • Helsingfors sentrum
    Helsingfors sentrum
  • Johanneskirken
    Johanneskirken
  • Musikkhuset og nasjonalmuseet
    Musikkhuset og nasjonalmuseet
  • Kajsaniemiviken
    Kajsaniemiviken
  • Seilbåter i Helsingfors
    Seilbåter i Helsingfors
  • Finlands riksdag
    Finlands riksdag
  • Helsingfors jernbanestasjon
    Helsingfors jernbanestasjon
  • Helsingfors Olympiastadion
    Helsingfors Olympiastadion
  • Esplanadparken
    Esplanadparken
  • Trekanten
    Trekanten
  • Finlands nasjonalteater. Statue av Aleksis Kivi foran
    Finlands nasjonalteater. Statue av Aleksis Kivi foran
  • Strøket Vallgård
    Strøket Vallgård

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på fi) Suomen pinta-ala kunnitain 1.1.2023, Lantmäteriverket, Wikidata Q117800624, https://www.maanmittauslaitos.fi/sites/maanmittauslaitos.fi/files/attachments/2023/02/Vuoden_2023_pinta-alatilasto_kunnat_maakunnat.pdf 
  2. ^ «Finland's preliminary population figure was 5,608,218 at the end of February 2024». Statistikcentralen. 
  3. ^ Geografiske navn Arkivert 26. november 2013 hos Wayback Machine., Språkrådet
  4. ^ Geografiske_namn, Språkrådet
  5. ^ «Forskningscentralens rekommendation». Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 31. mars 2012. 
  6. ^ Dansk Sprognævn
  7. ^ Språkbruk (Finland) 2/97
  8. ^ Finland. Språkrådet, 8. september 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helsingfors&oldid=24373485»