Hjerte (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjertet er symbolkjærlighet over store deler av verden. Det fysiske organet har siden oldtiden blitt betraktet som sentrum for livsfunksjonene og sete for følelser, sinnstilstander og andre egenskaper som vi i dag tilskriver hjernen.[1] Den grafiske figuren har uvisst opphav, men kan være en stilisert framstilling med brystformet overkant.[1] Formen ble etablert som visuelt kjærlighetssymbol i Europa på 1500-tallet.[2]

Hjertet er et vanlig symbolkjærlighet. Hjerter kan også stå for romantikk, følelser og annet, og brukes som språklig metafor[3] og bildefigur over store deler av verden.

Hjertet har siden oldtiden blitt omtalt som et fysisk og åndelig sentrum i mennesket og derfor også i livet, tilværelsen og universetet.[4][1] Det fysiske organet har blitt betraktet som tilholdssted for en persons inderlige følelser og innerste vesen. Historisk har hjertet både i konkret og overført betydning blitt knyttet til indre sinnstilstander og visdom. Emosjonene kan være både positive og negative, men hjertet har kommet til å særlig symbolisere «høyverdige» følelser som medfølelse, nestekjærlighet, barmhjertighet, omsorg, oppofrelse, samvittighet, tro og oppriktighet. I talespråk og tekst representerer hjertet dype og ekte følelser:[3] det kan i billedlig forstand være tungt, hardt, kaldt og lukket, lett, varmt, åpent, reint og stort, det kan brenne, skjelve, bli formørket, gå istykker og så videre.

Opphavet til ideogrammet for hjerte (♥), den enkle, grafiske figuren med to halvsirkler øverst som samler seg i en spiss under, er ukjent. Formen er lite naturtro og kan ha oppstått som en stilisert kunstnerisk framstilling med brystformet overkant.[1] En annen teori knytter figuren til silfion, en utryddet krydder- og medisinplante fra den greske antikken som blant annet skal ha blitt benyttet som prevensjonsmiddel og forbundet med seksualitet, fødsler og barn.[2] Avbildninger av hjerteformede frø eller frukter fra urten er funnet på gamle mynter fra Kyrene, en gresk bystat i dagens Libya som tjente seg rik på eksport av silfion.[2] I europeisk middelalder kan symbolet ha blitt misforstått og betydningen ha endret seg. Atter en teori knytter hjerteformen på bladene i kransen til fruktbarhetsguden Dionysos i det antikke hellas, og seinere også kjærlighetsguden Eros.[5]

Selv om hjertet ble regnet som bolig for lidenskap, kjærlighet, forelskelse og hengivenhet allerede i de eldste høykulturene, ble den bladformede figuren slik vi kjenner den i dag, visuelt symbol for hjerte og kjærlighet først på 1500-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til hjertefiguren[rediger | rediger kilde]

En gresk rødfigurvase fra rundt 500 fvt. dekorert med maleri av blant annet fruktbarhetsguden Dionysus pyntet med hjerteformede blader i hodekransen.
Det eldste kjente bildet av det visuelle hjertesymbolet med et moderne betydningsinnhold er dette miniatyrmaleriet av en ung elsker som rekker over hjertet til sin kvinne. Illustrasjonen er hentet fra manuskriptet Roman de la poire fra 1250-tallet.

Hjerte som en grafisk figur formet med to halvsirkler øverst og spiss nederst minner lite om et virkelig hjerte med vener, klaffer og kamre. Opprinnelsen er ukjent.

Én av flere hypoteser forelsår at formen opphavelig kan ha representert et blad fra et gammelt tre som antikkens grekere mente måtte være veien til udødelighet.[trenger referanse] På 1500-tallet skal en ha misforstått dette livssymbolet og begynt å male bladene i rødt istedenfor i grønt.[trenger referanse] Hjerteformen minner sterkt om frøkapselen til silfion (silphium), en ettertraktet mat- og legeplante i antikken der den blant annet ble brukt til å fremkalle aborter.[2] Frukten er gjengitt som dekor på gamle mynter fra 500-tallet før vår tidsregning, men det er usikkert om det moderne hjertesymbolet kan knyttes til dette opphavet. Utformingen kan like gjerne ha oppstått som en nokså tilfeldig kunstnerisk stilisering av et sammensatt, muskelformet organ.[1]

Formen kan også forstås som en utbrettet vulva, et venusberg eller en kvinnerumpe, elementer som er kjent fra førhistorisk kunst og trolig har representert fruktbarhet. Formen kan dessuten tolkes som to deler som forener seg. Hjertefiguren kan også oppstå naturlig mellom halsene på to svaner under parringsleken.

Selv om hjertefiguren forekom allerede i oldtida, skal betydningen som kjærlighetssymbol ikke ha oppstått før mot slutten av middelalderen i Europa. Den spesielle grafiske formen ser ikke ut til å ha representert hjertet før på 1300-tallet. Symbolverdien som metafor for indre sinnstilstander og kjærlighet ble trolig vanlig i løpet av 1400-tallet og endelig fastlagt på 1500-tallet.[trenger referanse]

Hjerter (fransk coeur) har vært symbol på spillkort siden 1400-tallet, en figur som kan ha utviklet seg fra tegninger av et løvblad eller et beger på eldre kortstokker. Begre og kalker kan ha representert geistligheten.[6]

Utbredelse og betydning[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av en egyptisk dødebok fra ca. 1275 f. Kr. viser Anubis (med sjakalhode) som veier skriveren Hunefers hjerte (i en krukke) mot «sannhetens fjær» på vekten til Maat. Thoth (med ibishode) noterer resultatet for gudene. Er hjertet lettere enn fjæra, får den døde passere til etterlivet i Aaru, hvis ikke, blir han slukt av Ammit, et demon satt sammen av krokodille, løve og flodhest.
Religiøst motiv av den flamske kunstneren Anton Wierix (ca. 1552– ca. 1604) som viser hvordan «troen på Kristus redder den troendes hjerte ut av det verdsliges nett av falskhet». Hjertesymbolet har stilisert aorta.

I Bibelen er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i Det nye testamentet.[7] I kirkekunsten inngår det blant annet i symboler for «tro, håp og kjærlighet».[8] Også lutherrose, den tyske kirkereformatoren Martin Luthers personlige segl fra 1530, inneholder et hjerte.[9] Hjertet der representerer liv og kjærlighet, mens den hvite rosen står for glede og fred og korset for troen på den korsfestede Jesus Kristus.

I poesi, opera, film, populærmusikk og liknende brukes hjerte som symbol så mye (blant annet i sammensetningen «hjerte og smerte») at mange personer mener at hjertet er blitt en klisje, det vil si mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol.

I vestlig kulturkrets er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover.

I heraldikk[rediger | rediger kilde]

Vi finner symbolske hjerter på mynter og segl, i bumerker, våpenskjold, flagg og mange andre steder. I heraldikken forekommer slike hjerter allerede fra middelalderen, i de fleste land og i både offentlige og private våpenmerker, bl.a. byvåpenet til Halmstad og de norske slektsvåpnene til Aubert, Butenschøn og Refsum.

I våpenskjold og bumerker forekommer en sammensatt figur der det fra et hjerte vokser opp tre roser med stilker og blad eller andre blomster. Det kan også være plassert et kors på hjertets øverste kant. I bumerker kan den hjerteformede strekfiguren være kombinert på flere måter med andre figurer som kors, kryss, pil og stjerne.

Det heraldiske hjertet kan forveksles med figuren sjøblad, men sjøbladet har et dypere innhakk der de to buene møtes øverst i den nedvendte spissen. I Danmarks riksvåpen er det hjerter sammen med løvene og hjertene er noen ganger gjengitt som sjøblad.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Heraldisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]