Japans flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Japans nasjonalflagg

Japans flagg er hvitt med en rund rød skive som symboliserer soloppgangen. På japansk heter flagget 日の丸 (uttales hinomaru og betyr 'solskiven').

Hinomaru - Japans nasjonalflagg[rediger | rediger kilde]

Solmotivet skal gå langt tilbake i historien. Ifølge legenden stammer flagget fra 1200-tallet da mongolene invaderte Japan. En buddhistisk prest skal da ha gitt flagget til keiseren. Ifølge tradisjonen nedstammer keiseren fra Amaterasu, solgudinnen. Solmerket var i utstrakt bruk på militære bannere i det femtende og sekstende århundre.

Flaggets formelle historie som Japans handelsflagg starter først i 1854. Økende kontakt med omverdenen medførte behov for å identifisere japanske skip. I 1854 åpnet Japan for handel med vesten og kort etter ble flagget med solskiven gjort til offisielt handelsflagg. I 1870 ble flagget formelt lovfestet som handelsflagg og orlogsflagg, og flaggets proporsjoner og oppbygging ble spesifisert, men fortsatt var det ikke beskrevet som nasjonalflagg rettslig sett. Flagget utviklet seg gjennom bruk til å bli nasjonalflagg. Først 13. august 1999, etter mange stridigheter knyttet til flaggets tilknytning til japansk nasjonalisme, ble lovgivning vedtatt som nedfeller Hinomaru som Japans nasjonalflagg. Flagget er i forholdet 2:3. Den røde skiven er plassert ørlite til venstre for midten av flagget.

Orlogsflagg[rediger | rediger kilde]

Japans orlogsflagg

I Japans orlogsflagg er solen utstyrt med 16 stråler, noe som symboliserer soloppgangen. Dette flagget ble innført 7. oktober 1889 og bruken av det har fortsatt siden, med et avbrudd etter den andre verdenskrig (1945–1954). Det benyttes i våre dager som orlogsflagg av sjøforsvarsstyrkene i Japans selvforsvarsstyrker. Også dette flagget er i størrelsesforholdet 2:3.

Keiserflagg[rediger | rediger kilde]

Keiserflagget

Keiserens flagg er rødt og har i midten en stilisert krysantemumblomst i gult. Krysantemumblomst er keiserens emblem, eller heraldiske merke etter det japanske systemet med mon. Blomsten har seksten kronblader. Keiserflagget er i forholdet 3:5. Øvrige keiserlige flagg dannes med utgangspunkt i keiserflagget. Keiserinnens flagg har splitt. Kronprinsens flagg har en rektangulær hvit ramme rundt krystantemumblomsten inne i den røde duken. Kronprinsessens flagg er tilsvarende kronprinsens, men har splitt. Øvrige medlemmer av den keiserlige familie har krysantemumblomsten på hvitt rektangulært felt i rød flaggduk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]