Kjerre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjerre (norrønt kerra, latin carrus) er en enkel vogn som vanligvis blir drevet av dyre- eller håndkraft, og har vanligvis to eller fire hjul. Kjerrer har blant annet blitt brukt til gårdsdrift, varetransport, transport av personer og annet.

Kjerrer blir ofte dratt av hester, men kan også dras av andre dyr som muldyr, esel, okser, bøfler, kameler, hunder eller geiter. De er som regel enkelt konstruerte med enten flat topp eller med karmer som kan være avtagbare. Langs tohjulskjerrer går det skjæker, og disse kan være bøyd inn for å passe sammen med seletøyet på hesten.

En kjerreveg er en vei som passer til å kjøre med en kjerre, men som kan være dårlig for andre farkoster. «Kjerre» brukes også av og til spøkefullt for å vise til en (dårlig) bil.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Håndkjerre
  • Tohjult: Møkkakjerre til transport av naturgjødsel fra møkkakjelleren. Den var alltid med karmer som sjelden var tette. Andre tohjulinger hadde andre navn: Trille, karjol, sulky.
  • Firehjult: Transport av alt som lot seg løfte på, inklusive passasjerer, last og bagasje. Med karmer på mest til transport av høy (høyvogn). Finere varianter: karét, connestoga, diligense, Begravelsestrille.
  • Håndkjerre eller drakjerre var tohjult og var beregnet på mannemakt over ikke for store avstander. Ble mye brukt i byene, vanligvis av bybud, men også til last internt innen handel og industri.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Fra latinsk 'Carrus', en vektenhet som er basert på et eldre gallisk og indoeuropeisk ord å frakte gods i en vogn.

(no) «Kjerre» i Store norske leksikon

Se også[rediger | rediger kilde]