Laplacetransformasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Laplacetransformasjon er en matematisk operasjon som overfører en funksjon fra tidsdomenet til frekvensdomenet. Laplace brukes ofte til analyse av forskjellige dynamiske systemer. Ved å bruke transformasjonen vil spesielt løsning av lineære, ordinære differensialligninger og dets relaterte initialverdiproblem – samt systemer av disse – kunne utføres lettere.

En ordinær differensialligning blir ofte forkortet som ODE (Ordinary Differential Equation), som brukt videre i denne artikkelen.


Definisjon[rediger | rediger kilde]

Den ensidige laplacetransformasjonen er definert:

der er variabelen man bruker i laplacedomenet og er funksjonen som skal transformeres. Her er en kompleks variabel:



Invers laplacetransformasjon[rediger | rediger kilde]

Den inverse laplacetransformasjonen er definert ved følgende



Dette impliserer videre at



og



Linearitet[rediger | rediger kilde]

Laplacetransformasjonen er en lineær operasjon; hvilket betyr at, for en hver funksjon og som har eksisterende transformasjoner, kan man dele opp transformasjonen slik:



Vekstrestriksjon[rediger | rediger kilde]

Per definisjon har en funksjon en laplacetransformasjon hvis den ikke vokser for fort. Det er gitt en vekstrestriksjon for alle på følgende måte:



der og er konstanter. Siden er stykkevis kontinuerlig, vil også være integrerbar over et hvert Intervall intervall på t-aksen. Fra forrige ligning, kan man da utlede bevis for eksistens:

Hvis en funksjon er definert og stykkevis kontinuerlig på et hvert intervall der og tilfredsstiller vekstrestriksjonen for alle og konstantene og , vil laplacetransformasjonen eksistere for alle .

Transformasjoner av differensialkvotienter og integraler[rediger | rediger kilde]

Laplacetransformasjon av første- og andreordens differensialkvotient[rediger | rediger kilde]

Transformasjonen av første- og andreordens differensialkvotient av , tilfredsstiller følgende:


Laplacetransformasjon av differensialkvotienter i alle ordener[rediger | rediger kilde]

Det kan bevises ved bruk av induksjon at hvis en stykkevis kontinuerlig funksjon har antall kontinuerlige deriverte for , og den tilfredsstiller vekstrestriksjonen, vil transformasjonen av tilfredsstille:



Laplacetransformasjon av integraler[rediger | rediger kilde]

La være den laplacetransformerte av funksjonen som er stykkevis kontinuerlig for og tilfredsstiller vekstrestriksjonen. Da, for , ( i forhold til vekstrestriksjonen), og , er



som også gir:



Laplace og ODE'er[rediger | rediger kilde]

Prosess for løsing av lineære ODE'er[rediger | rediger kilde]

Prosedyren for å løse disse ligningene ved bruk av Laplacetransformasjon består av tre steg:

  • Steg 1. Den oppgitte ODE transformeres til en algebraisk ligning, ved bruk av Laplacetransformasjon. Denne er ofte referert som en hjelpeligning.
  • Steg 2. Denne hjelpeligningen løses deretter ved bruk av vanlige algebraiske manipuleringer.
  • Steg 3. Løsningen i Steg 2 transformeres tilbake ved bruk av invers-laplacetransformasjon, som gir løsningen på den opprinnelige ODE.


Fordeler framfor vanlig framgangsmåte[rediger | rediger kilde]

  • I. Problemene blir løst mer direkte: Initialverdiproblemer blir løst uten å først måtte bestemme en generell løsning. Inhomogene ODE'er blir løst uten å først måtte løse den korresponderende homogene ODE'en.
  • II. Mer viktig: bruken av Heavisides stegfunksjon og Diracs deltafunksjon gjør metoden særlig mektig for problemer med inndata som er usammenhengende eller representerer korte impulser eller kompliserte periodiske funksjoner.



Tabell over noen kjente laplacetransformasjoner[rediger | rediger kilde]

Tidsdomene
Laplace s-domene


positiv

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kreyszig, Erwin (2011), Advanced Engineering Mathematics (10th utgave), John Wiley & Sons, Inc., ISBN 978-0-470-64613-7 .