Legitimasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Legitimasjon ( av latin lex / legis = lov) er et ord som brukes om flere begreper.

Til substantivet legitimasjon hører verbet å legitimere seg.

Mest vanlig er legitimasjon brukt om offisielt utstedte dokumenter som brukes til å dokumentere sin person og sitt navn. Som legitimasjon brukes særlig pass, ID-kort og førerkort (sertifikat).

Legitimasjon kan også være dokumenter, utsagn eller andre forhold som viser at en person har rett til foreta bestemte handlinger eller andre disposisjoner. Slik legitimasjon kan være i strid med de virkelige, underliggende forhold. Legitimasjonen kan i noen tilfeller likevel skape rett for den personen som i god tro har stolt på legitimasjonen. En slik legitimasjon blir juridisk kalt fullmakt, og den vanligste fullmaktstypen er stillingsfullmakt.[1]

Se også

Referanser

  1. ^ Juridisk leksikon, Oslo 1966: oppslagsordene "legitim" til "legitimasjonspapir", s. 148