Lester Bowie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lester Bowie
Bowie i midten av 1990-årene
Født11. okt. 1941[1][2][3]Rediger på Wikidata
Frederick
Død8. nov. 1999[1][2][3]Rediger på Wikidata (58 år)
Brooklyn
BeskjeftigelseKomponist, orkesterleder, jazzmusiker, trompetist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSumner High School
NasjonalitetUSA
Medlem avArt Ensemble of Chicago
Lester Bowie på Commons

Lester Bowie (født 11. oktober 1941 i Frederick (Maryland), død 8. november 1999) var en amerikansk jazzmusiker (trompet) kjent fra Art Ensemble of Chicago (AAOC) som han var med å starte i 1968 og besøkte Norge med flere ganger. Han var også kjent fra sitt mangeårige samarbeid med Brazz Bros, de hadde over 50 konserter. Om han er sagt: «En utadvendt og pågående musiker, og er derfor også blitt omtalt som Chet Bakers motstykke.»[4]

Tidlig i 1960-årene var han innom rock og blues. Til Chicago kom han 1966 og startet Forbundet til fremme av kreative musikere (AACM) og AAOC, der han med hustru og vokalist Fontella Bass også utga plate i 1970. AAOC, «med sin meget frie stil med klare røtter tilbake i jazzhistorien har hatt stor betydning for utviklingen fra 1970-årene».[5] Ved hans besøk på Club 7 med Archie Shepp, sang Ursula Dudziak. Hans første utgivelse på ECM (plateselskap) var The Great Pretender (1982) som Knut Borge mente «bobler av humor og alvor, tradisjon og frihet, sviende satire og dypt engasjement».[6] Konserten From the roots to the source fra Moldejazz 1982, der han avfyrte pistolskudd og opptrådte i legefrakk,[7] ble til kortfilmen Jazz - røtter og kilder ved Jan Horne (NRK, 9. september 1982). Året etter nevner Ketil Bjørnstad at Louis Armstrong er Bowie's forbilde, i anmeldelsen av nok en ECM-utgivelse, All the magic! som «favner hele Bowies verden, fra primitivisme, via naivitet, blues, spirituals og calypso til avansert frijaz».[8] AAOC var også ved Moldejazz 1983. I 1984 startet han popjazz-gruppen Lester Bowie's Brass Fantasy med ni medlemmer; de gjestet prompte Kongsberg Jazzfestival 1984 med blant andre Stanton Davis trompet, Craig Harris og Steve Turre trombone og konkylie, Bob Stuart tuba, Philip Wilson trommer. I gruppa The leaders (Arthur Blythe, Chico Freeman, Kirk Lightsey, Cecil McBee og Don Moye) opptrådte Bowie på Sardines søndag 22. november 1987, og ved Moldejazz 1989.

Da AAOC var ved Moldejazz 1990 fremførte de Bowies arrangement av Edvard Griegs musikk til Peer Gynt, og han uttalte at «Vi holdes i gang for egen motor. Hadde vi trodd Amerika skulle holde oss i live, hadde vi spilt i en kjeller i Chicago fremdeles. Vi stoler utelukkende på oss selv. Bare derfor kan vi den dag idag produsere jazzmusikk».[9] Året etter spilte han med Brazz Bros på Oslo Jazzhus; de fortsatte med tolv konserter, avsluttet med Vossajazz den 22. mars 1991. Samme sommer var han med sin Brass Fantasy ved Moldejazz 1991. Bowie startet en lang nordisk turne den 22. mars 1992 med Brazz Bros på Torshovteatret. På David Bowies plate Black Tie White Noise fra 1993 spilte han, samt fikk seg dedikert Looking for Lester. Ved Vinter-OL 1994 ga han konsert med Brazz Bros og SKRUK den 25. februar 1994 i Oslo, som ga plateutgivelse.

Ved Kongsberg Jazzfestival 1994 var han med Art Ensemble of Chicago. I et seminar «gjorde [han] seg til talsmann for at amerikanere flest er verdens dummeste folk. Får de kloa i en pickup-truck og en HotDog er de såre tilfreds. Slike mennesker blir fort ofre for undertrykkelse fra en maktelite, en elite som også bevisst og systematisk ønsker å få kontroll over jazzen».[10] Vel, den 3. november 1994 var han med Don Moye og Brazz Bros på Rebekka West i Oslo og fortsatte til Bergen. De fortsatte året etter ved Moldejazz 1995, da i Molde domkirke med fortsettelse til festivaler i Björneborg, Tyskland og Østerrike. Bowie døde av leversvikt og Brazz Bros reiste til begravelsen i Brooklyn den 16. november 1999. Han ble hedret av Down Beat i 2000. I 2003 utkom Tribute to Lester med Art Ensemble'ts tre gjenværende medlemmer, Roscoe Mitchell, Malachi Favors Moghostut og Famoudou Don Moye, den femte plata på ECM (plateselskap) ifølge Roald Helgheim som hevder Bowie alltid opptrådte i hvit frakk.[11]

Utgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bowie-lester, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kp9qj8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Dagen din». Aftenposten. 11. oktober 1988. 
  5. ^ (no) «Lester Bowie» i Store norske leksikon
  6. ^ Knut Borge (4. mars 1982). «Sterk og god kost». VG. 
  7. ^ Terje Mosnes (1991). Jazz i Molde, festivalene 1980-90. Moldejazz.  [Uttalelsen om legefrakk bekreftet i kapitlet om 1982: Kjell Bækkelund og Lester Bowie]
  8. ^ Ketil Bjørnstad (31. august 1983). «Magisk Lester Bowie». Aftenposten. 
  9. ^ Fredrik Skavlan (19. juli 1990). «Jazz for dumminger». Aftenposten. 
  10. ^ Knut Borge (1. juli 1994). «Der lågen fosser». Dagens Næringsliv. 
  11. ^ Roald Helgheim (28.9.2003). «Jazzkunst før og no». Dagsavisen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lester_Bowie&oldid=22069678»