Luktesans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lukt er en kjemisk sans og kalles derfor også luktesans. Luktesansen har stor betydning for mange dyr, inkludert mennesket, men noen arter er mer avhengig av lukteapparatet (nesen) enn andre. Luktesansen er en av fem sanser i sanseapparatet. Sansecellene til lukte- og smakssansene ligger øverst i nesehulen.

Luktecellene sitter inni nesen. Når vi puster inn luft følger duftmolekyler i lufta med. Disse treffer luktestaver som er spesialiserte nerveceller inne i nesen. Ved hjelp av nervetråder er luktestavene direkte koblet til luktsenteret i hjernen. Det perifere nervesystem er sensoriske reseptorer for syn, hørsel, lukt og berøring, og er delt i det autonome nervesystem og det somatiske nervesystem.

Hjernen bruker sin erfaring for å bestemme hvilken luft det er nesen lukter. Vi får over 10 000 lukteinntrykk i løpet av et døgn, og luktesansen spiller en viktig rolle for smakssansen. Luktesansen brukes til å finne mat, artsfrender, seksualpartnere, samt predatorer. Luktesansen har stor innvirkning på humøret vårt. Vi blir tiltrukket av bestemte dufter, mens vi frastøtes av andre. Luktesansen danner utgangspunktet for en av verdens største industrier, produksjon av ulike typer parfyme.

Mange pattedyr markerer sitt revir ved å legge igjen sin egen duft på planter der. Duften kan enten komme fra dyrets urin eller fra spesielle duftkjertler. De utsonderer også en bestemt duft når de er klare til å pare seg.

De fleste pattedyr har en bedre utviklet luktesans enn mennesket. Fugler er lite spesielt kjent for å ha god luktesans, men forskning viser at fugler har bedre luktesans enn mennesket.[1] Lukt er kanskje den viktigste av hundens sanser. Hunder kan oppfatte og kjenne igjen svært mange dufter vi ikke har mulighet for å kjenne. Enkelte hunderaser er derfor velegnet som narkotikahund og bombehund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 10. mars 2010.