Mårfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mårfamilien
Mår (Martes martes)
Nomenklatur
Mustelidae
Fischer, 1817
Populærnavn
mårfamilien,[1]
mårdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
Gruppemårlignende rovpattedyr
Økologi
Antall arter: 57
Habitat: terrestrisk, limnisk, marin
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis og Australia
Inndelt i

Mårfamilien (Mustelidae) er den mest tallrike og mangfoldige familien blant rovpattedyrene (Carnivora). Familien, som inngår i gruppen mårlignende rovpattedyr (Musteloidea), består av nærmere seksti arter. Tidligere regnet man også stinkdyrene (Mephitidae) til denne familien, men disse er nå skilt ut i sin egen familie. Mårdyrenes nærmeste nålevende slektninger er halvbjørnene (Procyonidae), som trolig utgjør søstergruppen.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Snømus (Mustela nivalis) er det minste mårdyret og har hvit vinterpels
Røyskatt (Mustela erminea) er typearten for mårfamilien

Analyser av mårfamilien indikerer, at det biologiske mangfoldet i gruppen oppsto i Eurasia, fra hvor arter senere koloniserte Afrika og Nord-Amerika (senere også Sør-Amerika) ved flere anledninger.[2] Familien er nærmest beslektet med halvbjørner, som de trolig delte forfedre med for omkring 29 (27,5–31) millioner år siden.[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kjempeoter (Pteronura brasiliensis) blir lengst blant mårdyrene
Havoter (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene

Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). I Norge finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene er røyskatt, snømus, ilder, mår, jerv, grevling og oter.[3] Arten som utilsiktet ble utsatt her er mink, som naturlig hører hjemme i Nord-Amerika. Minken ble opprinnelig innført hit for pelsdyrfarming.[3]

Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør, og noen arter har også svømmehud mellom tærne. Grevlinger og jerv har en litt mer kompakt kroppsbygning enn de andre artene. Alle har glansfulle dekkhår, som varierer i utfarging med arten. Hårstrukturen er relativt lik mellom artene, men de akvatiske og semi-akvatiske artene har tettest pels, spesielt på høye breddegrader. På høye breddegrader utvikler imidlertid også de terrestriske artene tett, isolerende underull i vinterhalvåret, og noen får også hvit vinterpels.

Flesteparten av artene er terrestriske, men otere har limnisk eller marin tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Marine arter trenger imidlertid tilgang på ferskvann for å rense pelsen for salt. Noen arter har lett vintersøvn, som for eksempel noen grevlinger.

Størrelsen varierer mye mellom artene. Snømusa er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr. Havoteren (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene og veier normalt 14–45 kg. Lengst blir imidlertid kjempeoteren (Pteronura brasiliensis), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.

Mårdyr har såkalt embryonisk diapause. Hunnen kan altså pare seg, men utsette at embryoet utvikles til et foster, for eksempel til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.

Utbredelsen er tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i Antarktis og Australia. Den finnes heller ikke på Madagaskar og oseaniske øyer, men har blitt introdusert til New Zealand.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Aner[rediger | rediger kilde]

En studie fra 2011 antyder at halvbjørnfamilien (Procyonidae) og mårfamilien (Mustelidae) skilte lag for cirka 27,6 millioner år siden, og at de tidligste mustelidene (kronegruppen) oppsto for omkring 24 millioner år siden.[4]

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)[5]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae†



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae†



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae







Underfamilier[rediger | rediger kilde]

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier,[2][4] men forholdet mellom gruppene har ikke avklart. Det var tidlig enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen.[4] Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper.[4] I tillegg er delgruppen Galictinae nylig byttet ut med Ictonychinae, og Martinae med Guloninae.[6]

   Mustelidae   






 Lutrinae



 Mustelinae




 (Galictinae) Ictonychinae




 Helictidinae




 


 (Martinae) Guloninae



 Melinae





 Mellivorinae




 Taxidiinae



Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Sato et al. (2004)[7], Fulton & Strobeck (2006)[8] og Law, Slater & Mehta (2018)[6]. Norske navn på artene er nødvendigvis ikke offisielle, siden ikke alle arter er navngitt på norsk.

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn ble fastsatt til «mårfamilien» september 2009
  2. ^ a b c Koepfli, Klaus-Peter; Deere, K.A.; Slater, G.J.; Begg, C.; Begg, K.; Grassman, L.; Lucherini, M.; Veron, G.; Wayne, R.K. (February 2008). Multigene phylogeny of the Mustelidae: Resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation. BMC Biology 6: 10. doi:10.1186/1741-7007-6-10
  3. ^ a b Bevanger, Kjetil (2015) Mårfamilien Mustelidae Fischer, 1817. Norsk institutt for naturforskning, 21.04.2015. https://artsdatabanken.no/Pages/185068
  4. ^ a b c d Yu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. 2011. On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes. BMC Evol Biol. 2011 Apr 10;11:92. doi: 10.1186/1471-2148-11-92
  5. ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
  6. ^ a b Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.
  7. ^ Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks. Zool Sci 2004, 21:111-118. doi: https://doi.org/10.2108/0289-0003(2004)21[111:MPOAMC]2.0.CO;2. 
  8. ^ Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets. Mol Phylogenet Evol 2006, 41:165-181. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.025
  9. ^ Bo Li, Mieczyslaw Wolsan, Dan Wu, Wei Zhang, Yanchun Xu, Zhaohui Zeng. 2014-08-14. Mitochondrial genomes reveal the pattern and timing of marten (Martes), wolverine (Gulo), and fisher (Pekania) diversification. Molecular Phylogenetics and Evolution. ScienceDirect. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.08.002. Besøkt 2014-08-21

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mårfamilien&oldid=23864323»