Meitnerium
| Meitnerium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Meitnerium | ||
| Symbol | Mt | ||
| Atomnummer | 109 | ||
| Utseende | ukjent | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 9 | ||
| Periode | 7 | ||
| Blokk | d | ||
| Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 278 u | ||
| Empirisk atomradius | ukjent pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d7 7s2 (antagelse basert på iridium) | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 15, 2 | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||
| Smeltepunkt | ukjent °C | ||
| Diverse | |||
Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.
Historie[rediger | rediger kilde]
Meitnerium ble første gang framstilt 29. august 1982 av en tysk forskergruppe under ledelse av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved GSI – Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland. Forskerne bombarderte 209Bi med akselererte kjerner av 58Fe:
Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tunge atomkjerner.
Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske fysikeren og matematikeren Lise Meitner (1878 – 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnet unnilennium (etter de latinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbol Une, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.
Meitnerium har også vært kalt eka-iridium.
Egenskaper[rediger | rediger kilde]
Meitnerium er et radioaktivt transisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff ved romtemperatur.
Isotoper[rediger | rediger kilde]
Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være: 279Mt med halveringstid 6 minutter, 265Mt med halveringstid 2 minutter, 273Mt med halveringstid 20 sekunder, 272Mt med halveringstid 10 sekunder, og 271Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[1]
CAS-nummer: 54038-01-6
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Meitnerium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Meitnerium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for meitnerium». Arkivert fra originalen 24. september 2008. Besøkt 26. mai 2008.