Melito av Sardes
| Melito av Sardes | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 100[1] | ||
| Død | ca. 180[1] Sardis | ||
| Beskjeftigelse | Prest, skribent, filosof | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
,_RP-P-1896-A-19368-1267.jpg)
Melito av Sardes (gresk: Μελίτων Σάρδεων - Melítōn Sárdeōn, død ca år 180) var en apologet, biskop og teologisk forfatter i det andre århundre. Fra ham er overlevert dem eldste kjente sammenstilling av Det gamle testamentes kanon. Melito æres som helgen i den katolske kirke og i de ortodokse kirker, med minnedagen 1. april.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Melito, som var biskop av Sardes (også Sardis) nær Smyrna, forfattet en mengde skrifter hvorav fler er gått tapt for ettertiden. Han skrev blant annet en apologi stilet til Marcus Aurelius, antimontanistiske og eksegetiske skrifter, med anmerkninger om dem palestinske kanon (samling av fragmenter i Ottos Corpus apologetarum christianorum, bind 9). Melitos apologi er bemerkelsesverdig ved det at den viser en tilnærmelse fra kirkens side til den romerske stat. Den ble skrevet omkring 170–180, sannsynligvis ved kristenforfølgelsen i 177. Melitos homilie «Om påsken» ble gjenfunnet på 1900-tallet i flere håndskrifter.
I Påskestriden var han en av de viktigste representanter for quartodesimanerne, som gikk inn for feiringen av påskefesten på den 14. nisan.
Melitos liste over gammeltestamentlige skrifter[rediger | rediger kilde]
Melito reiste til Det hellige land. Han ga deretter en liste over skriftene fra Det gamle testamente i sine utdrag adressert til en viss Onesmus:
- «Siden du... ønsket å vite nøyaktig antall og rekkefølge på de gamle bøkene, vil jeg gjerne etterkomme din forespørsel; ... Siden jeg har reist til Orienten og kommet til åstedet for prekener og gjerninger og har gjort detaljerte forespørsler om bøkene i Det gamle testamente (palaias diathekes biblia), deler jeg bøkene med deg i følgende: .. . »[2]
Melito kaller «de fem Mosebøker» med deres respektive navn, «(videre) Jesus, sønn av Nave, Dommerne, Rut, fire konger, to Paralipomena (dette er 1. og 2. Krønikebok)», det vil si ni historiske bøker. Derpå følgende
- «Davids salmer, Salomos ordspråk eller visdom, Ecclesiastes, Høysangen, Job, profetene Jesaja og Jeremia, De tolv profeters bok, Daniel, Esekiel, Esdras.»
Melitos samling av Det gamle testamente inneholder bare skriftene fra den jødiske kanon, det vil si Tanakh. Ingen av tilleggsskriftene rundt Septuaginta (LXX) er nevnt. Imidlertid minner inndelingen av profetbøkene om LXX: først kommer historiebøker, så salmer og visdomsskrifter, og til slutt de egentlige profetene. Inndelingen av noen historiebøker (f.eks. 1 og 2 Krønikebok) tilsvarer også LXX.
Melitos liste navngir totalt 36 skrifter. Sammenlignet med den protestantiske GT-kanon med 39 skrifter mangler tre skrifter: Jeremias klagesanger var kanskje inkludert i Jeremia; Esdras refererte opprinnelig til en vanlig bok, nemlig Ezra-Nehemia-boken, som først senere ble delt i to deler. Faktisk mangler Melito Esters bok, som også mangler på noen andre lister og som ingen kopi ble funnet av i Qumran.
Passa-homilie[rediger | rediger kilde]
En homilie for påske, Peri pas'cha, som har overlevd i tre manuskripter, tilskrives Melito.[3] Det er her tesen om deicid nevnes for første gang.[4]
Melito skriver:
- «Hør, alle nasjonenes familier, og se: et enestående drap har funnet sted i Jerusalem... han som forankret universet er blitt naglet til treet! Gud er drept, Israels konge blir ødelagt av Israels høyre hånd!»
Fra dette forklarte han jødenes nåværende lidelse etter deres spredning i Romerriket. Susanne Hausammann mener det er uberettiget å klassifisere dette som «antijudaisme», fordi Melito «ikke, som en uinvolvert kristen, anklaget 'jødene' for å være Kristus-mordere, men snarere, som en jøde i pascha-riten, visualiserte han historien til hans eget folk og var som profetene. Vi gikk til retten foran ham for hans troløshet, for til slutt å love ham tilgivelse for hans synder.»[5]
Skrifter, kilder, litteratur[rediger | rediger kilde]
- Melito av Sardis, (engelsk oversettelse) i Ante Nicene Fathers, Vol 8 [1]
- Melito av Sardis, (gresk original) i Eusebius, Church History, 4.26, Loeb, red. Kirsopp Lake [2]
- Melito Sardianus: Sur la pâque et fragments. Herausgegeben von Othmar Perler, Paris 1966.
- Melito von Sardes: Vom Passa. Die älteste christliche Osterpredigt. Übersetzt von Josef Blank, Freiburg 1963.
- Oskar Skarsaune: Meliton av Sardes: Om påsken, Luther Forlag, Oslo 1997
- Hansen, Adolf, and Melito. 1990. The "Sitz im Leben" of the paschal homily of Melito of Sardis with special reference to the paschal festival in early Christianity. Thesis (Ph.D.)--Northwestern University, 1968.
- Melito, and Bernhard Lohse. 1958. Die Passa-Homilie des Bischofs Meliton von Sardes. Textus minores, 24. Leiden: E. J. Brill.[3]
- Melito, J. B. Pitra, and Pier Giorgio Di Domenico. 2001. Clavis Scripturae. Visibile parlare, 4. Città del Vaticano: Libreria editrice vaticana. [4]
- Melito, J. B. Pitra, and Jean Pierre Laurant. 1988. Symbolisme et Ecriture: le cardinal Pitra et la "Clef" de Méliton de Sardes. Paris: Editions du Cerf. [5]
- Melito, and Josef Blank. 1963. Vom Passa: die älteste christliche Osterpredigt. Sophia, Quellen östlicher Theologie, Bd. 3. Freiburg im Breisgau: Lambertus-Verlag. [6]
- Melito, and Othmar Perler. 1966. Sur la Pâque et fragments. Sources Chrétiennes, 123. Paris: Éditions du Cerf. [7]
- Melito, and Richard C. White. 1976. Sermon "On the Passover.". Lexington Theological Seminary Library. Occasional studies. Lexington, Ky: Lexington Theological Seminary Library. [8]
- Melito, and Stuart George Hall. 1979. On Pascha and fragments. Oxford early Christian texts. Oxford: Clarendon Press. [9]
- Waal, C. van der, and Melito. 1973. Het Pascha der verlossing: de schriftverklaring in de homilie van Melito als weerspiegeling van de confrontatie tussen kerk en synagoge. Thesis—Universiteit van Suid-Afrika. [10]
- Waal, C. van der, and Melito. 1979. Het Pascha van onze verlossing: de Schriftverklaring in de paaspreek van Melito van Sardes als weerspiegeling van de confrontatie tussen kerk en synagoge in de tweede eeuw. Johannesburg: De Jong.
- Lynn H. Cohick: The peri pascha attributed to Melito of Sardis. Setting, Purpose and Sources. (= Brown Judaic Studies. Band 327). Providence, Atlanta 2000.
- Harald Buchinger: Melito, „Israel“ und die Bibel beider Testamente. In: R. Roukema (Hrsg.): The Use of "New Testament" Writings in Ancient Christian Anti-Jewish Polemics. (Novum Testamentum et Orbis Antiquus). Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2016
- Hansjörg auf der Mauer: Die Osterfeier in der alten Kirche. Aus dem Nachlaß hrsg. von Reinhard Meßner und W. G. Schöpf. LIT, Münster 2003. ISBN 3-8258-6048-5, S. 59ff.
- Reidar Aasgaard: Among Gentiles, Jews and Christian. Formation of Christian Identity in Melito of Sardis, i Richard S. Ascough (red.), Religious rivalries and the struggle for success in Sardis and Smyrna, (red.) Wilfrid Laurier University Press, 2005, ss. 156-174, [https://books.google.be/books?
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b BABEL, BABEL author ID 93, besøkt 18. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eusebius von Caesarea: Kirchengeschichte, IV. Buch, 26,12–14. Deutsche Übersetzung hgg. von Heinrich Kraft, Kösel-Verlag, München 1967, S. 227.
- ^ Papyrus Chester Beatty XII, Papyrus Bodmer XIII, Papyrus Oxyrhynchos 6000
- ^ Berthold Altaner, Alfred Stuiber: Patrologie Leben, Schriften und Lehre der Kirchenväter. Herder, Freiburg im Breisgau 9. Auflage, 1978, s. 89.
- ^ Hausammann: Alte Kirche. Zur Geschichte und Theologie in den ersten vier Jahrhunderten. Neukirchen-Vluyn, Band 2, 2001, s. 128f.