Monroedoktrinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
President James Monroe, som formulerte Monroedoktrinen

Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner. Den ble formulert av USAs femte president James Monroe (1758–1831) den 2. desember 1823 i hans syvende tale om unionens tilstand for Kongressen. Denne talen gjorde Monroedoktrinen til offisiell amerikansk utenrikspolitikk. Den er derfor et skjellsettende øyeblikk i USAs historie.

Der proklamerte han at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville De forente stater anse slike handlinger som fiendtlige.

Doktrinen ble innført for å beskytte flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]