Nabla (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nabla er et matematisk symbol som representerer den vektorielle nabla-operatoren. Denne blir brukt til å beskrive egenskaper til funksjoner og felt i rommet.

I det tre-dimensjonale kartesiske koordinatsystemet med koordinatene , kan nabla defineres som en vektor:

Nabla kan brukes i et skalarprodukt for å uttrykke divergensen til en vektor eller i et vektorprodukt for å uttrykke en vektors rotasjon (også kalt curl).

Symbolet fikk navnet nabla av William Robertson Smith fordi det likner på en trekantformet, assyrisk harpe nebela med det greske navnet νάβλα. Det ble innført i vektoranalysen av William Rowan Hamilton.[1]

I fysikken blir nabla brukt i blant annet Maxwells likninger som beskriver elektromagnetiske felt.

Innenfor logikk blir nabla brukt som en kvantor for eigenvariabler[2].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.N. Kolmogorov, A.P. Yushkevich, Mathematics of the 19th Century: Geometry, Analytic Function Theory, Birkhäuser Verlag, Basel (1996). ISBN 3-7643-5048-2.
  2. ^ A Proof Theory for Generic Judgments, by Dale Miller and Alwen Tiu. ACM Transactions on Computational Logic, 6(4), pp. 749-783, October 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]