New Zealands flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Zealands flagg
Flagg for New Zealands Forente stammer, 1834-40
New Zealands handelsflagg
New Zealands orlogsflagg
New Zealands kongeflagg (1962–2022)
Flagg for New Zealands generalguvernør

New Zealands flagg er blått med fire hvitkantede røde stjerner i flaggdukens frie ende og med Union Jack i øverste venstre hjørnet. Flagget ble New Zealands offisielle flagg etter en beslutning i parlamentet i 1902, men går tilbake til tidligere koloniflagg fra 1867. De fire røde stjernene symboliserer Sørkorset med stjernene Acrux, Becrux, Gamma Crucis og Delta Crucis, men uten Epsilon Crucis.

New Zealands flagg er dannet etter britisk modell. Landet har vært uavhengig medlem av Samveldet av nasjoner (tidligere Det britiske samveldet) siden 1931. Offisielle forklaringer fra våre dager vektlegger at flagget symboliserer landets regjering og folk. I denne sammenheng betegnes flaggdukens grunnfarge som kongeblå. Blåfargen viser til havet som omgir New Zealand og den klare himmelen over landet. Stjernebildet viser til New Zealands plassering i det sørlige Stillehavet. Det britiske unionsflagget anerkjenner landets historiske opphav som koloni under Storbritannia.

Historiske flagg[rediger | rediger kilde]

Tanken om et flagg for New Zealand kom første gang opp i 1830-årene. New Zealand var da ennå ikke britisk koloni og handelen på Australia led under mangelen av et anerkjent flagg skipsfarten kunne seile under. Britiske kommersielle interesser falt her sammen med det politiske ønsket om å forene maori-stammene. Den 20. mars 1834 samlet 25 høvdinger fra det nordlige New Zealand seg i Waitangi for å samle seg under et felles flagg. Valget falt på et flagg som allerede var foreslått av Church Missionary Society og dette ble utropt til New Zealands flagg av den britiske residenten James Busby. Det ble senere godkjent av den britiske monarken. Flagget hadde hvit flaggduk med et rødt kors, altså likt den britiske white ensign, men hadde blå kantonen med hvitkantet rødt kors og fire hvite stjerner. Dette flagget går under betegnelsen De forente stammers flagg og ble formelt benyttet fram til 1840. For maoriene hadde flagget den betydning at det symboliserte at Storbritannia hadde anerkjent New Zealand som selvstendig med eget flagg og derigjennom anerkjente maori-ledernes autoritet. De forente stammers flagg ble imidlertid undertrykt da Waitangi-traktaten ble undertegnet 6. februar 1840. Storbritannias unionsflagg ble da New Zealands flagg. Flagget anses imidlertid fortsatt som et symbol for New Zealands opprinnelige innbyggere.

Formelt tjente Storbritannias flagg også som New Zealands fram til landets eget flagg ble innført i 1902. Også etter dette fortsatte bruken av Union Jack på land, enten alene eller sammen med New Zealands flagg. Denne praksisen fortsatte til innpå 1950-tallet.

Kimen til New Zealands nåværende flagg er å finne i kolonitidens britiske flagg for de ulike besittelsene. Praksis var her at hver enkelt koloni førte et handelsflagg basert på den britiske blue ensign, men med et særlig merke for kolonien i flaggets frie ende. I 1867 fikk New Zealand et slikt eget handelsflagg der bokstavene NZ i rødt med hvite kanter representerte kolonien. Flagget med dette merket ble benyttet en kort tid fram til 1869. Bokstavene ble da erstattet av et merke bestående av fire røde stjerner med hvite kanter, sørkorset. Dette flagget var til bruk til sjøs, og bare gradvis kom det i bruk på land der unionsflagget fortsatt var landets offisielle flagg. Innføringen av signalflagg der New Zealands røde stjerner var plassert i en hvit skive skapte en del forvirring ettersom bruken av signalflagget spredte seg til land.

Endelig orden på flaggforvirringen kom i 5. november 1901 da New Zealand Ensign Act ble vedtatt. Loven fikk kongelig godkjennelse 24. mars 1902 og ble offentlig proklamert i rettstidende 12. juni samme år. Året etter ble et eget handelsflagg innført, også dette etter britisk mønster, men med sørkorset i form av fire hvite stjerner i flaggets frie ende. Et eget orlogsflagg for New Zealand ble først innført i 1968, inntil da førte landets sjøforsvar Storbritannias orlogsflagg på sine skip.

Flaggdebatt[rediger | rediger kilde]

Silver Ferns-flagget
Sort versjon av koru-flagget

På New Zealand finnes det en del som mener at landet bør få et nytt flagg og peker på at landets flagg er altfor likt Australias flagg og dessuten misliker at Union Jack fortsatt finnes med. Flere forslag til nytt flagg er lansert, uten at noen virkelig rival til det eksisterende nasjonalflagget har kommet fram.

Blant forslagene til flagg dominerer de som viser et sølv (hvit) bregnegren i svart flaggduk. Bregnegrenen er et nasjonalsymbol som, liksom fargene svart og hvitt, benyttes særlig i sportssammenheng. I lagidretter identifiseres New Zealand av navn som Silver Ferns og All Blacks. Under De olympiske leker i Moskva i 1980 deltok idrettsfolk fra New Zealand under flagget for landets olympiske komite, som består av en svart flaggduk med en sølvbregne og de olympiske ringene. I 2003 startet kampanjen NZ Flag.com Trust som har som mål å endre New Zealands flagg. Kampanjen fremmer et flagg som har en stilisert bregnegren i hvitt mot svart.

Også det såkalte koru-flagget er lansert. Koru er maorisk for en spiralform og er et viktig motiv i maoriske utskjæringer og tatoveringer.[1]

Det ble holdt en avstemning blant fire forslag til nytt flagg i november 2015, og i et endelig valg mellom vinneren og det opprinnelige flagget i mars 2016 bestemte flertallet seg for å beholde flagget slik det var.[2][3] En meningsmåling sommeren 2015 viste at 53 % av befolkningen var mot et skifte av flagg.[4][5]

Handelsflagg og orlogsflagg[rediger | rediger kilde]

Som handelsflagg fører New Zealand et flagg tilsvarende nasjonalflagget, men med rød flaggduk og med stjernene i hvitt, og som orlogsflagg tilsvarende med hvit flaggduk og stjernene i rødt.

Kongelige flagg[rediger | rediger kilde]

Dronningens personlige flagg for New Zealand ble innført i 1962 og har blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram satt over landets riksvåpen i bannerform. Første felt viser fire stjerner, sørkorset. Andre felt viser et sauefell. Tredje felt viser et kornnek. Fjerde viser korslagte hammere. Det hvite feltet i midten viser heraldiske galleier.

Kronen representeres på New Zealand av en generalguvernør. Denne førte fra 1931 av et flagg etter samme modell som andre generalguvernører i land der Elizabeth II er dronning: Blå flaggduk med den kongelige kronen med løven på toppen i midten, det hele med et bånd med landets flagg under. Dette flagget ble modifisert i 1953 og helt endret i 2008. Generalguvernørens flagg er nå blått med New Zealands kronede riksvåpen i midten. Bakgrunnen for endringen var ønske om at flagget måtte inneholde særegne elementer for New Zealand.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Koru: Words We're Watching A Word from the New Zealand Flag Debate». Merriam-Webster. Besøkt 28. september 2015. 
  2. ^ «Gallery of flags for the referendum». Govt.nz. New Zealand Government. 11. mai 2015. Arkivert fra originalen 5. september 2015. Besøkt 28. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. september 2015. Besøkt 28. september 2015. 
  3. ^ «New Zealand unveils flag finalists, to mixed reviews». bbc.com. BBC. 1. september 2015. Besøkt 28. september 2015. 
  4. ^ «These Are the Final Four Designs for New Zealand’s New National Flag». Time. 1. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  5. ^ BBC: New Zealand votes to keep flag in referendum

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings, Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]