Pianokrakk
En pianokrakk er en krakk som er spesielt designet for å sitte på mens man spiller piano, og gir kan gi mer spilleglede enn en vanlig stol.[trenger referanse]
Den er vanligvis høydejusterbar, og har noen ganger et rom under setet for å lagre noter.
Typer[rediger | rediger kilde]
- En pianobenk har et rektangulært sete uten ryggstøtte på en firbenet base. Dette er den vanligste utførelsen. En dreiemekanisme under setet er koblet til et saksemekanisme som gjør at høyden kan jekkes opp elle rned ved hjelp av en vriknapp på hver side. Noen pianobenker har i stedet et hydraulisk system med en høydejusteringsspake montert under setet, lik som en del kontorstoler.
- En beethoven-pianostol (oppkalt etter Ludwig van Beethoven) eller bare pianostol er en høydejusterbar stol (altså med ryggstøtte). Noen slike stoler har en vribryter bak ryggstøtten for å justere høyden. Disse er ikke så vanlige, men foretrekkes av enkelte, særlig til lange spilleøkter, ettersom de gir ryggstøtte.
- En krakk med skrusete har et rundt sete som er feste med en skrumekanisme til beina, hvilket gjør at krakken kan heves eller senkes ved å vri på setet. Disse er mindre vanlige fordi skrumekanismen er utsatt for å vingle.[1]
Andre funksjoner[rediger | rediger kilde]
- Mange pianokrakker har et et sete trekt med stoff eller kunstig skinn, som igjen er lett polstret med et fjærende materiale som skum, bomullsull eller lignende. Polstringen kan gi bedre sittekomfort sammenlignet med et hardt tresete som inntil 1990-årene var vanlig på pianostoler.[2]
- Noen pianobenker er ekstra brede (duettstol) for å tillate parspilling (fransk: quatre-mains, 'fire hender').
- Noen pianobenker har også muligheten til å vippe setet litt fremover for en mer ergonomisk sittestilling.
- Pianokrakker kommer i mange farger og stiler. På konsertscener brukes ofte krakker som matcher fargen til instrumentet.
- Noen pianokrakker har en litt buet overflate som gjør at baken sitter i en 'grop'. Dette fremmer stabilitet når man spiller, men har den ulempen at spillerens hofter kan bevege seg mindre lett fra side til side.
- En god pianokrakk er bygget og designet slik måte at den er bred og stødig, og den bør ikke vingle eller gli på gulvet. Den bør heller ikke knirke eller avgi andre lyder når spilleren sitter på stolen og beveger seg.[3]
Optimal høyde og ergonomi[rediger | rediger kilde]
For å unngå slitasje bør pianisten ha en hensiktsmessig kroppsholdning når det spilles. Dette kan innebære å være rett i ryggen, ha avslappede skuldre, albuene litt høyere enn tangentene, føttene på gulvet, og ideelt sett pedalene innenfor rekkevidde.[4]
Det viktigste for høyden til en pianokrakk er at hendene ender opp i en komfortabel høyde. Dersom man skal spille et stykke hvor man bruker pedalene mye kan det være at enkelte pianister må inngå et kompromiss mellom en god høyde for hendene samtidig som man når pedalene.[5]
Sitter man for lavt må man gjerne kompensere ved å løfte albuene og skuldrene ekstra opp, og det kan være fare for å utvikle musesyke.[5] Ifølge en kilde er mange ikke-justerbare stoler for lave for mange pianister.[5] En løsning for å prøve forskjellige høyder kan være å bygge opp med bøker eller andre faste og stabile materialer, mens bruk av puter bør unngås fordi det vil bli ustabilt å spille fra.[6] En fotskammel kan også brukes for å bedre blodsirkulasjonen i beina, og det finnes også pedalforlengere på markedet for at korte pianister som skal bruke pedalene mye kan nå eksisterende gulvmonterte pedaler.
Sitter man for høyt kan man ende opp med å krumme seg i ryggen for å kompensere.[5]
Eksempelvis kan en typisk pianokrakk kan ha størrelse i ordenenen 48 cm sittehøyde, og med mellom 53 cm og 64 cm setebredde, mens en typisk krakk til flygel kan være litt litt større med sittehøyde mellom 46-61 cm, og setebredde rundt 90 cm.[4]
Noen tips for god ergonomi når man spiller er å sitte med rett overkropp, ha avslappede håndledd, bøyde fingre, bevege seg med hele kroppen når man spiller, og sitte fremme på setet.[7]
Trivia[rediger | rediger kilde]
En rekke pianister har kuttet litt av bena på pianokrakkene sine for å kunne sitte lavere, med resultat at de 'henger' mer i tangentene. Armvekten overføres derfor mindre til pianotastene ved trykk og mer av tyngdekraften. Et eksempel på en lavtsittende pianist var Glenn Gould som ofte tok med seg sin egen pianokrakk til konserter og innspillinger.
De første virkelige pianokrakkene ble mest sannsynlig utviklet på begynnelsen av det 1800-tallet, rundt 1800-1810, delvis for å gjøre det lettere for pianostemmere å nå stemmepinnene da de stemte pianoer.[8]
I 1950 i Heidelberg satte Heinz Schwanken verdensrekord i utholdenhetsspilling da han «reiste seg fra pianokrakken etter å ha spilt 125 timer i ett trekk».[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Different types and quality of adjustable piano stool - piano stools in stock - Roberts Pianos». Besøkt 21. mars 2023.
- ^ «🎹Piano Benches - Which Type Is Right For You? (Adjustable, Hard-Top, Padded, etc) 🎹». Besøkt 21. mars 2023.
- ^ «What keyboard bench type do I need? // Stool features to help your piano sitting position». Besøkt 21. mars 2023.
- ^ a b Alex (5. oktober 2021). «Piano Benches: Everything You Need To Know - Hidrau Piano Benches». Hidrau Piano Benches (engelsk). Besøkt 23. mars 2023.
- ^ a b c d «Considerations in position of the piano stool». Poise Alexander Technique Melbourne (engelsk). Besøkt 23. mars 2023.
- ^ «Setting the Right Height - Piano Sitting Posture». Besøkt 23. mars 2023.
- ^ Music, Inovus. «Ergonomic Tips for Playing Piano – Inovus Digital Piano» (engelsk). Besøkt 23. mars 2023.
- ^ Geschiedenis van de piano A History of the Piano, 1157-2017 UK Piano Page
- ^ «Nordlandsposten Nr. 162, 1950 juli 18 tirsdag» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2023. Besøkt 23. mars 2023.