Pickup (bil)

En pickup, eller pickuptruck, er en liten lastebil med åpent lasteplan og et førerhus med én eller to seterekker.

I Asia er ofte pickupene små mens amerikanske pickuper er noe større, enkelte som små lastebiler. Pickupene er ofte robust bygget med god bakkeklaring og enkelte har firehjulstrekk.

En pickup kan defineres som en liten lastebil, men en liten lastebil er ikke nødvendigvis en pickup. Forskjellen ligger i at en pickup har en lasteplan som er utformet som en del av bilens karosseri med lave sider og bakluke som forenkler lasting og lossing. Mens en lastebil har påbygg i form av en plan, dumperkasse, skap eller kapell som gjerne er levert av et firma som spesialiserer seg på slike.

I Australia og New Zealand kaller man det ikke pickup men «ute» (utility) og i Sør-Afrika kalles den «bakkie» etter det afrikanske ordet for "skål" eller "beholder".^[1]

Navnet pickup er en sammensetning av de engelske ordene pick og up (plukke opp), og henviser til at man plukker opp varene fra lasteplanet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I tidlig periode av bilproduksjon ble kjøretøyer kun solgt som et chassis, og andre firmaer bygde på karosserier. Bønder og småindustri i Amerika etterspurte en bil med innebygget førerhus og en kasse bak hvor man kunne frakte varer, materialer eller verktøy.^[2]

I 1913 bygde Galion Allsteel Body Company trekkbokser på noen modifisert Ford Model T-chassis, og fra 1917 på Model TT. Dodge ønsket også en del av dette markedet og introduserte en 3/4-tonns pickup i 1924, hvor førerhus og karosseri konstruert utelukkende av tre. I 1925 fulgte Ford opp med en halvtons Model T-basert, den hadde stålchassis, kraftige bakfjærer og avtagbar bakluke. Denne "Ford Model T Runabout with Pickup Body" ble solgte for 281 amerikanske dollar og det ble bygget 34.000 eksemplarer. Man kunne velge mellom enten bakseksjon med bakseter (Phaeton), lasteplan (Pickup) eller bare et skjold som dekket bakramma (Runabout). Det fantes også et chassis med lavere utveksling i bakakselen som var dedikert til lastebilbruk, disse bilene ble kalt TT-Ford. I 1928 ble den erstattet av Model A, som hadde lukket førerhus, nedrullbare sidevinduer og tre-trinns girkasse. Pickupen ble populære og ble ikke bare brukt til arbeid men også til kirken på søndag.^[3]^[4]^[5]^[6]

I Australia ble det i 1933 utviklet en variant som hadde to seterader i kupéen og som ble svært populær på gårdsbruk, siden den kunne brukes både som familiebil og nyttekjøretøy. Denne løsningen ble senere tatt opp av produsenter verden over, og kalles på norsk «dobbelkabiner». I Tyskland brukes ofte forkortelsen «doka» (for doppelkabiner) På engelsk «double cab» eller «crew cab».

På 1950-tallet ble pickupen en livsstil for noen amerikanere, og på 1990-tallet rapporterte mindre enn 15 % av eierne at de først og fremst brukte pickupen i arbeid.^[7] Pickuper og SUV-er er en viktig inntektskilde for store bilprodusenter som GM, Ford og Stellantis, og står for mer enn to tredjedeler av deres globale inntekter før skatt, selv om de utgjør bare 16 % av nordamerikansk bilproduksjon. Disse kjøretøyene har en høy fortjenestemargin og en høy prislapp.^[8]

I Europa har pickupene gjennomgående vært mindre nyttekjøretøy for gårdsbruk, småbedrifter og håndverkere. Citröen 2CV er laget som pickup, på samme måte som Morris Mini pickup var populær. Disse to må ha vært blant de minste. Fiat har sin Strada, Lada har sin Niva og Opel har sin Corsa, alle levert i pickupversjon. Det samme gjelder Škoda Felicia, Volkswagen Caddy og Peugeot 504/404.

I de senere årene har pickupen, på samme måte som personbilene, gått mer og mer over til elektriske motorer istedenfor bensin eller diesel-motorer.