Planovergang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Usikret planovergang på Arendalsbanen
Planovergang i Norge (1955)

En planovergang er et sted hvor en jernbane eller sporvei krysser en offentlig eller privat vei i plan.

Planoverganger kan være sikret med bommer og lys og eventuelt lyd. Ved usikrede planoverganger må de veifarende selv forsikre seg om at det ikke kommer tog. Slike planoverganger er nå merket med skilt: "STOPP. SE og LYTT ETTER TOG".

Planoverganger er ofte utsatt for alvorlige ulykker. I tillegg sinker de veitrafikken der mange tog passerer i løpet av dagen, og togene må passere med begrenset hastighet (maks 160 km/t i Norge).[1] Ved bygging og utbedring av jernbaner og tunnelbaner forsøker en derfor å unngå dem. Der dette ikke er mulig eller betraktes som ulønnsomt, er det ved offentlig vei påbudt å sikre dem med bommer, lys og/eller lydsignal. I tillegg kan en bedre sikten ved f.eks. å rydde vekk busker og kratt, ev. omlegge veien. Før-og-etter-undersøkelser tyder på at automatiske bommer gir best sikring. Men nærmere 90 % av planovergangene i Norge (3426 av 3751 i 2007) er på privat vei, og de aller fleste av disse (3259 i 2007) har en ubevoktet grind eller ingen sikring.[2] Årlig nedlegges ca. 100 planoverganger i Norge.

I Norge er det (2020) om lag 3 500 planoverganger. Om lag 450 er sikret.

Bane NOR har ansvar for sikkerheten ved planoverganger på norske jernbaner. [3] Den internasjonale planovergangsdagen i juni er kampanjedag rettet mot sikkerhet ved planoverganger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]