Polypropen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Molekylstrukturen til polypropylen - et polymer. Illustrasjonen viser ett molekyl i molekylrekka, innafor to store klammer; bokstaven «n» betyr antall molekyler i rekka. Teoretisk sett er alle molekylene i rekka like.

Polypropen (Polypropylen, PP) er en polymer og termoplast, som brukes til alt fra små plastartikler og innpakking av sjokolade til superundertøy og avansert laboratorieutsyr. Polypropen kan formes som fibre som er velegnet til sportsundertøy, da fiberen ikke opptar fukt, men transporterer svetten vekk fra kroppen og ut i neste lag tekstiler. Overskytende fukt avgis dermed til den omgivende luft. Polypropen er et syntetisk fiber: Sett i mikroskop er fibrene glatte og nesten sirkelrunde i tverrsnitt. Fibrene har lavest tetthet blant kommersielle fibre og flyter på vann.

Ved brenning blir materialet nærmest plastisk og flytende.

Materialet har en meget bred anvendelse: bekledning, svetteransporterende tekstiler, hygienetekstiler, cover-stocks, non-woven til gulvtepper, møbelbaksider, taktekking, tauverk og våtbindeartikler. Dessuten brukes det til papirvarer, filtre, bærelag under belegninger, kystsikring og armering i betong.

Fortrinn ved polypropen er lav tetthet og stor dekkeevne, og at det ikke absorberer væske. Materialet er meget anvendelig til engangsservise og plastposer da materialet nedbrytes i sollys. Materialet kan vaskes rent ved lave temperaturer og krever ikke tørking. Materialet kan ikke angripes av bakterier. Det har som regel en utmerket farveekthet.

Ulemper er lav slitestyrke og dårlig gjenreisningsevne i luven på for eksempel gulvtepper. Det er temmelig vanskelig å farve etter spinning.

PP-produksjon i Norge[rediger | rediger kilde]

Polypropylen har blitt fremstilt på Rønningen industripark. Produksjonen kom i gang i 1978 som den første PP-fabrikken i Norden. Produksjonen ble stanset i 2008.