Polystyren
Polystyren, eller styrenplast som gruppen kalles, er en amorf termoplast som er billig og derfor svært vanlig. I Norge er handelsnavnet på ekspandert polystyren isopor. Dets gasstemperatur er cirka 100 grader celsius. Det er et aromatisk polymer fremstilt fra aromatisk monomer styren, en flytende hydrokarbon som blir kommersielt fremstilt fra petroleum i petrokjemisk industri.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Styrenplastene ble oppdaget på grunn av en tilfeldighet 1839 av Eduard Simon. Han destillerte en oljeaktig substans, en monomer som han navngav styrol. Flere dager senere oppdaget Eduard Simon at styrolen hadde tyknet, antagelig på grunn av oksidasjon, til en gelé som Simon kalte styroloksid. 1845 viste kjemikerne John Blyth og August Wilhelm von Hofmann at samme reaksjon hender i fravær av syre. De kalte substansen metastyrol. Analysen viste at den var kjemisk identisk med styroloksid. 1866 identifiserte Marcelin Berthelot at styrol til metastyrol er en polymerisasjonsprosess, polystyren.
Største fortrinn[rediger | rediger kilde]
- Hardt og stivt materiale
- Billig
- Liten vannabsorpsjon
- Lav krypning
- Bra elektrisk isoleringsevne
Største ulemper[rediger | rediger kilde]
- Brannfarlig.
- Sprekkdannelse
- Mykner ved høy temperatur
- Dårlig UV-resistens
- Dårlig resistens mot oljer, løsningsmiddel mm.
- Maur og maurskader
Bruksområder[rediger | rediger kilde]
- Forpakninger
- Engangsartikler
- Plastbyggesett
- Veikonstruksjon
- Byggisolasjon
- Listverk
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Polystyrene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Polystyrene – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Polystyren» i Store norske leksikon
