Rhodes
Rhodes (eller Rhodes-piano) er et elektromekanisk klaverinstrument. Amerikaneren Harold Rhodes fant opp instrumentet, og det ble først produsert av gitarprodusenten Fender, under navnet Fender Rhodes.[1]
Lyden av Rhodes-pianoet er rund og ren, og skiller seg derfor fra det akustiske pianoet. Rhodes brukes i alle sjangre, men er mest vanlig i jazz, soul, funk, progressiv rock og pop. Artister og band som Chick Corea, Stevie Wonder og Steely Dan er alle kjente for å la Rhodes-pianoet prege lydbildet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Grunnlaget[rediger | rediger kilde]
Den amerikanske pianolæreren Harold Rhodes lagde et slags «sengepiano» fra vrakrestene fra et bombefly under andre verdenskrig.[2] Dette ledet til grunnleggelsen av The Rhodes Piano Corporation i 1946, da han begynte å produsere det såkalte Pre-pianoet[1]. Leo Fender kjøpte firmaet i 1959, og Fender Instrument Manufactering Company startet produksjonen av 32-tangentsinstrumentet «Piano Bass», som blant annet The Doors-keyboardisten Ray Manzarek tok i bruk[1].
Gullalder[rediger | rediger kilde]
I 1965 ble Fenders selskap kjøpt opp av CBS[1], men Rhodes-pianoet beholdt navnet Fender Rhodes frem til 1974. CBS begynte å produsere Fender Rhodes Suitecase Piano, som er et 73-tangenters piano, forsterker og høytalerkabinett i ett instrument[1]. I 1970 startet produksjonen av det såkalte «Stage Piano» (scenepiano), uten høytaler og forsterker[1]. Senere kom også modeller med 88 tangenter, samme antall som på et akustisk piano.
Innen jazz-sjangeren oppstod fusion på 1970-tallet, der Rhodes-lyden ble en viktig faktor. Chick Corea i gruppen Return to Forever, Joe Zawinul i gruppen Weather Report og Herbie Hancock ble foregangsfigurer både for den nye sjangeren og bruken av Rhodes. Rhodes-lyden nådde et enda større publikum gjennom de mer kommersielle sjangrene. Nær sagt alle fikk høre den karakteristiske lyden gjennom for eksempel «Let It Be» med The Beatles, «Just the Way You Are» med Billy Joel og «Heard It Through the Grapewine» med Marvin Gaye.[3]
Den digitale musikkens inntog[rediger | rediger kilde]
Rhodes-pianoet hadde en upopulær periode på slutten av '80- og begynnelsen av '1990-årene. Håkon Graf omtaler perioden i en artikkel i Musikkpraksis:
- «Rundt midten av 80-tallet fikk du ikke solgt et Fender Rhodes om du så hadde kastet det etter folk. Da var det vasne etterligninger på synthen som gjaldt.»[2]
Produksjonen av det elektromekaniske Rhodes-pianoet stoppet i 1984[4], og tre år senere kjøpte Roland merkenavnet[2]. Til Harold Rhodes' store fortvilelse, ble det fra 1989 produsert en ny modell med digital simulering av Rhodes-lyden, under navnet Rhodes MK-80.[4]
Relansering[rediger | rediger kilde]
Bruken av Rhodes-pianoet tok seg kraftig opp på 1990-tallet. På musikkmessen NAMM i 2007 ble Rhodes Mark VII lansert.[5] Modellen er et elektromekanisk piano, bygget etter samme prinsipper som i '70-årene.
Den svenske musikkinstrumentprodusenten Clavia introduserte i 2001 Clavia Nord Electro.[6] Dette er en digital synthesizer som simulerer lyden av ulike elektromekaniske tangentinstrumenter, blant annet Rhodes-pianoet. Nord Electroen har blitt populær, og brukes verden over for å etterligne Rhodes-lyden, da denne simuleringen er veldig naturtro.
Mekanisme[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Lyden av et Rhodes-piano skapes av filt- eller gummibelagte hammere som slår på noen asymmetriske stemmegafler som kalles tines[1]. Spillemåten er den samme som på et akustisk piano. Lyden stammer fra slag på metallstaver, og ikke strenger. Det gjør at lyden er mer lik lyden av en idiofon, for eksempel vibrafonen, enn et akustisk piano. Lyden blir plukket opp av magnetiske mikrofoner, pickuper[1], i likhet med den elektriske gitaren. Dette gjør det mulig å prosessere lyden ved hjelp av effektpedaler, på samme måte som med en elektrisk gitar. Effekter som brukes ofte med Rhodes-pianoet er forvrenging, vibrato og wah-wah.
Rhodes-pianoet kan bli ustemt, og må da stemmes ved hjelp av en stemmefjær.[7]
Rhodes i bruk[rediger | rediger kilde]
Eksempler på låter med utstrakt bruk av Rhodes:
Internasjonale band og artister[rediger | rediger kilde]
- Stevie Wonder med You Are the Sunshine of My Life[2]
- Herbie Hancock & the Headhunters med «Sly»[2]
- Miles Davis med «In a Silent Way»[2]
- Chick Corea and Return To Forever med «You're Everything»[2]
- The Doors med «Riders on the Storm»[5]
- Steely Dan med «Josie»
- Paul Simon med «Still Crazy After All These Years»[8]
Norske band og artister[rediger | rediger kilde]
- Susanne Sundfør med «The Brothel»
- Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen med «Try»
- Sigrun and the Kitchen Band med «Leaving You Now»[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h Jon Pareles (4. januar 2001). «Harold Rhodes, 89, Inventor of an Electronic Piano» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. juni 2010.
- ^ a b c d e f g Håkon Graf (2003). «Rhodes elektriske piano». Musikkpraksis (06/2003).
- ^ «History» (engelsk). Rhodes Music Corporation. Arkivert fra originalen 25. juni 2010. Besøkt 14. juni 2010.
- ^ a b Frederik Adlers. «Fender Rhodes: The Piano That Changed the History of Music» (engelsk). Besøkt 13. juni 2010.
- ^ a b Joe Wallace (8. januar 2007). «Rhodes Reborn Just In Time For Winter NAMM '07» (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 13. juni 2010.
- ^ «A Brief Company History» (engelsk). Clavia DMI AB. Arkivert fra originalen 8. oktober 2010. Besøkt 13. juni 2010.
- ^ «Tuning the Rhodes Piano» (engelsk). Besøkt 14. juni 2010.
- ^ David R. Adler (22. juli 2001). «MUSIC; A 70's Castoff Returns to the Brandstand» (engelsk). The New York Times. Besøkt 14. juni 2010.
- ^ Sigrun and the Kitchen Band (2008). Blackcurrant and Other Berries CD-booklet. Big Box Music.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Rhodes Music Corporation sine hjemmesider Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine.