Ror

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skipsror og -propell

Et ror er en styreanordning hvor blad eller en vinge festet til en aksling. Dette brukes til å endre en krafts retning i en væske eller gass. Ror brukes oftest på båter, skip og fly.

Rortyper[rediger | rediger kilde]

Skipsror[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av var roret på fartøy festet på styrbord side nesten bakerst på fartøyet, et sideror. Dette må dog ikke forveksles med en styreåre; sideroret var et virkelig ror, som dreide rundt en fast akse gjennom roret (i motsetning til en åre, som dreier om kun ett punkt). I det 12. århundre begynte man å bruke hekkror/(bak-)stevnror. På tradisjonelle norske båter kalles roret ofte for styre.

Av dagens hekkror skiller man mellom ubalansert ror, balanseror, halvspaderor og spaderor.

Mange hurtigbåter og de fleste mindre fritidsbåter i dag bruker vannjet eller dreibare utenbordsmotorer som fremdrift; disse styrer da med fremdriftssystemet, og har derfor ikke tradisjonelle ror.

Ror på skip regulerer normalt skipet i horisontalplanet. På moderne skip er det blitt vanlig å bruke ror også for å regulere skipet i det vertikale plan, dette for å bedre stabiliteten eller minske uønsket bevegelse, f.eks. sjøgang.

Flyror[rediger | rediger kilde]

Flyenes ror regulerer flyets stilling med sideror og høyderor på halen og balanseror ytterst på vingene. Høyderoret regulerer også flyets hastighet.

Andre bruksområder[rediger | rediger kilde]

Ror brukes også til andre ting, for eksempel til å dirigere luft-/vannstrøm i vifter og pumper.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]