Salat (matrett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Salat (plante)

Salat er en kald eller lun matrett som inneholder en blanding oppskårne eller strimlete ingredienser. Ingrediensene er ofte rå, og kan omfatte bladgrønnsaker som salat, spinat eller lignende vekster, ulike grønnsaker, frukt, nøtter, kjøtt og sjømat. Videre kan salaten smaksettes med salt, krydder, urter, olje eller ulike typer saus eller dressing. En salatrett kan spises til alle måltider (frokost, lunch, middag og kveldsmat), og enten være et hovedmåltid i seg selv eller være tilbehør til et annen rett.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Råkostsalat hørte med i renessansens finere kjøkken, men nord for Alpene var man skeptisk til ukokte grønnsaker og frukt som ikke var syltet eller saftet. Det gjenspeiles i Flora Danica fra 1648, der Simon Paulli[2] skriver at salat tidligere var mer ansett enn nå, og tåler man den ikke rå, bør den kokes. På 1700-tallet ble renessansens kontrastrike kjøkken forlatt til fordel for det harmoniske, og da forsvant salaten. Først helt på slutten av 1800-tallet dukket den opp igjen, men da som salatblader i en dressing av fløte, smakt til med sukker og sitron eller eddik. Mange av 1900-tallets salater stammer fra USA, og issalat (Iceberg) fra California var en uslåelig bestanddel frem til 1970-tallet, da Cesar Chavez iverksatte en boikott i protest mot de californiske salatplukkernes arbeidsforhold. Det utviklet seg også en smak for salat i vinaigrette i stedet for dressinger basert på melkeprodukter,[3] slik som Thousand Island og blåmuggost-dressing. Begge bidro til salat som smakstilsetning i hamburgere, sandwicher og andre fast foods. 1980-tallets «nye kjøkken» med pyntelig presentasjon av maten gjorde bruk av de varierende fargene i råkostsalater som dekorativt element.[4]

Kjente salatretter[rediger | rediger kilde]

Noen kjente salatretter er cæsarsalat, potetsalat og waldorfsalat.

Referanser[rediger | rediger kilde]