Sassafras
| Sassafras | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sassafras albidum (Nutt.) Nees | |||
| Populærnavn | |||
| sassafras | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | magnolider | ||
| Orden | laurbærordenen | ||
| Familie | laurbærfamilien | ||
| Slekt | Sassafras | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Sassafras (Sassafras albidum) er et løvfellende tre i laurbærfamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Det blir opptil 35 meter høyt. Krona har mange tettsittende, snodde greiner. Rotskudd er vanlig. Barken er grå med korte, vertikale furer. Bladene har varierende form; de kan være ovale, eller ha to eller tre lapper. De er 10–16 cm lange og 5–10 cm brede, og om høsten blir de rødgule. Sassafras er som regel særbu, med hann- og hunnblomster på ulike trær. Blomstringstida er i april–mai. Blomstene sitter noen få sammen i en hengende klase. De dufter og har seks gulgrønne blomsterblad. Hannblomstene har 9 pollenbærere med purpurfarget støvknapp, og hunnblomstene har 6 reduserte pollenbærere (staminodier). Frukten er en blåsvart steinfrukt som er ca. 1 cm i diameter og sitter på en rød stilk.
Sassafras vokser best på veldrenert grunn i åpen skog, men den er også en vanlig pionerplante, som gror fram i store mengder på forlatt dyrket mark, eller etter skogbrann. Som pionerplante vokser den som regel sammen med Diospyros virginiana. I mer moden skog finnes den sammen med ambratre, blomsterkornell, alm, virginiaeiner, eik, hickory, amerikabøk, ask, sukkerlønn, tulipantre, amerikaagnbøk, virginiahumlebøk, Asimina triloba, robinia, rødlønn og syretre.
Nordgrensen for utbredelsen går fra sørvestre Maine vestover gjennom New York, aller sørligste Ontario og sentrale Michigan. Vestgrensen går fra Illinois gjennom aller sørøstligste Iowa, Missouri, sørøstlige Kansas, østlige Oklahoma og østlige Texas. Arten mangler lengst sør på kystsletta i Texas og Louisiana og i sørlige Florida. Den er utdødd i sørøstlige Wisconsin.
Tørkede blad fra sassafras benyttes som fortykningsmiddel og krydder i Lousiana-matretten gumbo. Røttene ble brukt til å lage drikken root beer, men er ikke lenger tillatt brukt i kommersiell produksjon på grunn av at røttene inneholder et kreftfremkallende stoff.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Gammelt tre -
Bark -
Blomster -
Frukt -
Bladverk i slutten av august
Kilder[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 269. ISBN 82-10-01282-7.
- M.M. Griggs. «Sassafras». Silvics of North America. Besøkt 15. mai 2017.
- «Sassafras albidum». Flora of North America. Besøkt 15. mai 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sassafras i Encyclopedia of Life
- (en) Sassafras i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sassafras hos ITIS
- (en) Sassafras hos NCBI
- (en) Sassafras hos The International Plant Names Index
- (en) Sassafras hos Tropicos
- (en) Kategori:Sassafras albidum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sassafras albidum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sassafras albidum – detaljert informasjon på Wikispecies
