Sitron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitron
Sitron (Koehler's Medical-Plants, 1887)
Nomenklatur
Citrus limon
Populærnavn
Sitron
Hører til
Sitrusfrukt,
Rutefamilien,
Sapindales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord i India Indias flagg

Sitron (Citrus limon) er den sureste av sitrusfruktene. Den er gul og eggeformet, og har et strukturert skall.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

To sitroner, én hel og én delt i to.

Sitronen stammer fra Nord-India og har vært dyrket i både Lilleasia og Kina i flere tusen år. Sitron er en sitrusfrukt og tilhører rutefamilien.

I dag dyrkes sitroner i stor grad i landene rundt Middelhavet og i California. Sitrontreet blir 3–6 meter høyt, har kraftige torner, men store blomster med hvite kronblader, som er lyserøde på utsiden. Treet blomstrer året rundt og står derfor både med blomster og modne frukter på én gang.

Fruktene er gule og eggeformede med et tykt, læraktig skall og et lysegult fruktkjøtt med en meget syrlig smak, som egner seg godt til matlaging, det utvinnes sitronsyre fra frukten som brukes i mat. Skall av én art er egnet til sukat.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Kart som viser de største produksjonsområdene for sitron og lime, 2012.

India er verdens største produsent av sitroner/lime (16 %), etterfulgt av Mexico (14,5 %) og Argentina (10 %).

Topp Ti Sitron/Lime Produsenter — 2007
Land Produksjon (Tonn)
Indias flagg India 2 060 000
Mexicos flagg Mexico 1 880 000
Argentinas flagg Argentina 1 260 000
Brasils flagg Brasil 1 060 000
Spanias flagg Spania 880 000
Folkerepublikken Kinas flagg Kina 745 100
USAs flagg USA 722 000
Tyrkias flagg Tyrkia 706 652
Irans flagg Iran 615 000
Italias flagg Italia 546 584
Totalt i verden 13 032 388

Sitronen i dagliglivet[rediger | rediger kilde]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

På grunn av det høye innholdet av sitronsyre er det få som orker å spise sitronen naturell, men den er hyppig brukt som smakstilsetning i en stor variasjon av ulike retter. Sitron kan skjæres i skiver, båter og biter, eller skrelles. Du kan også presse sitronsaften, eller raspe skallet.Fruktsaften gir syrlighet til maten, mens skallet gir en kraftig sitronaroma og bitter smak.

Hvis man presser litt sitronjuice over dampede grønnsaker, beholder de den friske fargen lengre og fremheve smaken. Sitron forhindrer at rå frukt og grønt blir brune i fargen etter oppkutting, slik som på for eksempel epler og avokado.

Oppbevaring[rediger | rediger kilde]

Sitroner og blomster på sitrontre

Sitronen har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8–12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap.

Sitron er tilgjengelig hele året. Den skal ha klart gult skall. Skallet kan være tynt med svak struktur eller tykt med mer kraftig struktur. Velg sitroner som har tynt skall og som er relativt tunge i forhold til størrelsen, de har mest fruktjuice.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Sitronen inneholder mye C-vitamin og den kraftige antioksidanten limonin.[trenger referanse]

Medisinske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Sitron har blitt brukt i medisiner i årtusener. Den er sterkt bakteriedrepende.[1]

Sitron brukes blant annet til behandling av munnsår.[1]

Buddhisme[rediger | rediger kilde]

Sitronen er, ved siden av fersken og granateple, én av de tre hellige frukter, ifølge buddhismen[trenger referanse]. Den har trolig fått denne statusen pga. dens medisinske bruksområder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gulbrandsen, Christine (28. august 2007). «Derfor bør du spise sitron» (HTML). NRK Puls. Besøkt 30. august 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]