Skuespiller

Skuespiller er en person som uttrykker en rolle for et publikum i levende (teater) eller gjennom opptak i medier som film, hørespill eller videoopptak.

Sentrale aspekter ved skuespillerkunst[rediger | rediger kilde]

Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille sin rolle, i samspill med instruktør, scenograf, lysmann og sufflør. Kostyme og tilbehør tydeliggjør skuespillerens rolle. Som forretningsmann kles skuespilleren opp i dress med slips; i rollen som fattig mann har han på seg et slitt og fillete kostyme.

Litt historikk om skuespillerkunst[rediger | rediger kilde]

Fra mennesket fikk et språk til å formidle sagn og historier, har skuespillerkunsten utviklet seg. Det er tre hovedteorier om hvordan skuespillerkunsten oppstod. Gjennom ritualer utført av sjamaner, gjennom barnelek eller i jakten hvor jegere imiterte dyr for å nærme seg byttet.^{[trenger referanse]}

I gresk tradisjon var den første skuespiller som fremførte et gresk drama Thespis, under Dionysia-festen i Athen rundt 534 f.Kr. Det finnes få kilder om denne Thespis og hans rolle i gresk drama, men Themistius - en filosof i Konstantinopel som omskrev flere av Aristoteles' arbeider rundt 350 e.Kr. - at Aristoteles skulle ha skrevet at tragedien ble fremført ved korsang helt til Thespis innførte prolog og innlagte taler. Om dette stemmer, var Thespis den første som brøt opp korsang med tale.^[1] Han er opphav til at skuespillere iblant omtales som «thespianere».

I antikken og middelalderen var det skambelagt at kvinner skulle vise seg frem på en scene. I antikken og også da Shakespeares stykker ble satt opp, var alle kvinneroller spilt av menn og gutter. Filmen Shakespeare in Love handler om en kvinne som likevel lykkes - etter å ha stilt til audition forkledd som ung mann. I nyere tid har iblant kvinner fått rollen som ung gutt, f.eks. har blant andre Mia Farrow spilt Peter Pan^[2] og Mary Pickford spilte «lille lord Fauntleroy» i den første filmversjonen. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, slik som «Hansel» i Hansel und Gretel og «Cherubino» i Figaros bryllup. Disse rollene krever lysere stemme enn det voksne menn vanligvis har. Ellers har rollebytte, menn forkledd som kvinner og omvendt, vært et sikkert innslag i komedier, jfr Tore Johansen som «Gjertrud Sand» i The Julekalender.

Noen tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Gresk drama
Commedia dell'arte
Pantomimen
Østlige teaterformer
Den realistiske tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij
Den fysiske tradisjonen etter Jerzy Grotowski

Disse representerer forskjellige måter å opptre på og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som actionfilmer, musikaler, dramaer, eksperimentelt fysisk teater, små intime scener og store amfier krever ulike spesialiseringer av skuespilleren. Hen bør beherske flere av de nevnte formene.

Den dominerende spillestilen i den vestlige verden i dag er tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij. Den undervises på teaterlinjen ved Kunsthøyskolen i Oslo, brukes i amerikansk film og andre steder. Målet i denne tradisjonen er realistisk gjengving gjennom rollestudier og innlevelse i den dramatiske situasjonen med det for øye å gjenskape rollefigurens handlingsimpulser hos skuespilleren.

Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos publikummeren gjennom et stilisert formspråk som skaper fascinasjon gjennom et bevisst avvik fra det realistiske. Eller de kan søke etter materialer i skuespillerens egen kroppslige hukommelse som i seg selv er så interessante at de egner seg for framføring. Skuespillerteknikk og metoder for innøving varierer således gjennom historien, geografisk og mellom genrene.