TIMEkspressen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buss i TIMEkspressens siste dekor fra januar 2011.
Foto: Øyvind Berg
Buss i TIMEkspressens dekor fra 2002 til 2010.
Foto: Alasdair McLellan
Buss i tilnærmet TIMEkspressens opprinnelige dekor fra 1997, her som lokalbuss i 2006.
Foto: Øyvind Berg

TIMEkspressen var et ekspressbussrutenett drevet av Nettbuss, der bussene hadde avgang samme klokkeslett over hel time på alle avganger. Den første ruta startet opp mellom Notodden og Oslo i august 1997 av selskapet Øst-Telemark Automobilselskap. Våren 1998 ble selskapet kjøpt opp av NSB Biltrafikk (senere Nettbuss), som i løpet av få år opprettet flere ruter etter det samme prinsippet andre steder i landet. På det meste, i 2008, var det totalt 14 ruter mellom Agder i sør og Trøndelag i nord. Etter hvert forsvant mange av rutene, og i mai 2018 ble de to siste rutene overført til Nettbuss express.

Historie[rediger | rediger kilde]

TIMEkspressen Telemark (1997–1998)[rediger | rediger kilde]

TIMEkspressen ble startet av daglig leder i Øst-Telemark Automobilselskap, Gjermund Jamtveit, som etter å ha hatt god erfaring med faste ruter (stive ruter) på TIMEbussen mente at konseptet burde fungere også for ekspressbusser. TIMEbussen ble startet i 1992 som bybussruter på Notodden med små busser tilpasset for funksjonshemmede, og der alle avganger gikk samme minuttall over hel time.[1] Selskapet hadde siden 1988 kjørt ekspressruten Telemark-Oslo-ekspressen med to daglige avganger[2] på strekningen Notodden-Kongsberg-Oslo, som ble traséen for det nye konseptet. Driften av ekspressruta ble organisert i datterselskapet TIMEkspressen Telemark AS, og mandag 4. august 1997 gikk første avgang.[3] Den første tiden gikk det 17 avganger i døgnet i begge retninger.

Det viste seg raskt at konseptet var vellykket, og vinteren 1998 søkte Jamtveit om å overta konsesjonene for blant annet strekningene Rjukan-Notodden (tilhørende Tinn Billag) og Bø-Skien. I mars fikk TIMEkspressen avslag, og få måneder senere startet Vest-Telemark Bilruter selv By- og Landekspressen på strekningen Seljord-Bø-Skien-Herøya med omtrent samme konsept. Fra og med 16. mars 1998 utvidet TIMEkspressen til å gå hver eneste time døgnet rundt og hver halvtime mellom halv seks på morgenen og halv fem på ettermiddag. Den ble dermed Norges første og eneste døgnkontinuerlige bussrute helt fram til 10. oktober 2010, da Ruters linje 31 og 37 også fikk regulære nattruter hele uka.[4] Fra 22. juni 1998 ble ruta også forlenget helt til Lunde med 17 avganger i døgnet.

Bussene som gikk på denne ruta fikk tildelt navn basert stort sett på kjente personer fra Notodden- og Kongsberg-distriktet, eller som har hatt betydning i området.[5] Disse navnene benyttes fortsatt og blir brukt på nytt når busser blir skiftet ut, men fra 2010 kan man ikke lenger se dem utenpå bussene. Det var egentlig bestemt å ikke bruke navnene lengre, men etter ønske fra sjåførene ble det gjeninnført. Blant navnene som har vært brukt er Birger Ruud, Christian IV, Krag-Jørgensen, Olea Crøger, Paul Steenstrup, Sam Eyde, Tinius Olsen og Torgrim M. Kleppen. På bussene som har gått i forlengelsen av ruta mot Bø og Seljord har navnene Møllarguten, Olaf Rye og Sterke-Nils vært brukt.

Videreutvikling av ekspressbussnettet (1998–2011)[rediger | rediger kilde]

23. april 1998 ble det inngått avtale om å selge alle aksjer i både ØTA og TIMEkspressen til NSB Biltrafikk AS med overdragelse 1. mai samme år. NSB satte straks i gang med videreutvikling av konseptet. De ønsket blant annet å satse på knutepunktutvikling med samarbeid mellom tog og buss, og opplegg for hvordan tog og buss kunne utfylle hverandre på sidebaner og trafikksvake jernbanestrekninger. Den opprinnelige ruta ble etter hvert kjent som linje 1. I august 1998 startet NSB Biltrafikk Lillestrøm rute mellom Kongsvinger og Oslo, senere kjent som linje 2. NSB Biltrafikk Trondheim startet i august 1999 en rute mellom Stjørdal og Trondheim med navnet Timexpressen, som etter hvert ble kjent som TIMEkspressen linje 6. Fra 1. januar 2000 gikk halvtimesavgangene mellom Notodden og Oslo ned til å kun gjelde tre avganger fra Notodden på morgenen og fire tilbake igjen på ettermiddagen.[6] Innen da hadde også avgangene til Lunde blitt kortet ned til Bø.

I starten hadde rutene til dels ganske forskjellig profilering. Bussene på Notodden var hvite, på Kongsvinger var de i Nettbuss' mørkegrå langrutefarge og i Trøndelag var de grønn metallic. Men fra 2002 fikk alle rutene felles profilering med fiolett som hovedfarge. I tillegg fikk de enkle én-sifrede rutenumre. I april 2002 startet Østfold Bilruter linje 3 på strekningen Sarpsborg-Oslo-Drammen i samarbeid med BussLink, der annenhver avgang ble kjørt av TIMEkspressen og BussLink. 19. august 2002 kom linje 4 mellom Hønefoss og Oslo, og den tidligere togbussruta Berger-Drammen-Oslo ble linje 5, kjørt av hhv. Nettbuss Ringerike og Nettbuss Buskerud.[7] 21. oktober samme år startet Nettbuss Trøndelag i samarbeid med Gauldal Billag linje 7 på strekningen Støren-Melhus-Trondheim, og 11. november startet Nettbuss Vestfold linje 8 på strekningen Tjøme–Tønsberg–Oslo.

20. januar 2003 startet Østfold Bilruter sin andre linje, nummer 9, på strekningen Mysen-Askim-Oslo for også å dekke Indre Østfold. Ikke alle ruter er like vellykkede, og allerede 20. desember 2003 ble linje 5 lagt ned på grunn av dårlig inntjening. En ny linje 5 dukket opp 24. januar 2005, da Nettbuss Sør startet å kjøre på strekningen Arendal-Grimstad-Lillesand-Kristiansand. 1. mai samme år startet linje 11 på strekningen Volda-Ålesund-Molde-Kristiansund som et samarbeid mellom Nettbuss Møre og Fjord1 Buss Møre. Rett over sommeren kom to linjer til, da linje 10 på strekningen Vikersund-Drammen-Oslo startet 15. august og linje 12 på strekningen Orkanger-Trondheim startet 22. august, kjørt av hhv. Nettbuss Drammen og Nettbuss Trøndelag. 16. januar 2006 åpnet linje 14 på strekningen Stavern-Larvik-Sandefjord-Oslo i regi av Nettbuss Travel Drammen. 4. desember utvidet linje 2 med gjennomgående avganger helt til Charlottenberg.

BussLink la ned sin virksomhet fra og med 11. februar 2008, fra da trafikkerer linje 3 strekningen alene. Tre dager senere ble den også endret til å gå innom nyåpnede Moss lufthavn Rygge. 1. april overtok Nettbuss Ringerike Totenekspressen fra Norgesbuss, og fra 1. mai ble denne gjort om til TIMEkspressen linje 15 med avganger annenhver time på strekningen Gjøvik-Skreia-Gardermoen-Oslo. 18. august ble tre linjer i Trøndelag til én. Linje 7 til Støren ble tatt ut av TIMEkspressen, mens linje 6 og 12 ble omgjort til en ny gjennomgående linje 12 fra Stjørdal i øst til Fannrem i vest. I januar 2008 overtok Nettbuss Østfold resten av aksjene i Fredrikstaddistriktets Rutebiler som drev Oslofjordekspressen, og fra 4. november ble den gjort om til TIMEkspressen på strekningen Hvaler-Fredrikstad-Råde-Oslo, med det nylig ledige linjenummeret 6.

19. september 2011 startet Nettbuss Travel Drammen linje 7 på strekningen Åsgårdstrand–Horten–Holmestrandtoppen–Drammen–Oslo. Dette er den hittil nyeste av rutene til TIMEkspressen.

Ekspressbussmarked i stagnasjon (2012–2018)[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2012 ble strekningen Stjørdal-Trondheim en del av AtBs anbudsruter, og Nettbuss valgte derfor å legge ned linje 12 også på strekningen Trondheim-Fannrem, og med det var TIMEkspressen borte fra Trøndelag. Natt til 3. september ble antallet avganger i døgnet på linje 1 redusert, og etter fjorten og et halvt år var ikke ruta lengre døgnkontinuerlig. Fire avganger på natten i hver retning ble fjernet, men de ble beholdt natt til lørdag og søndag, da disse ofte kan kjøre helt fulle når det er store kveldsarrangementer i Oslo.

Linje 7 viste seg å ikke få nok passasjerer til å opprettholde driften, og fra januar 2013 ble ruta lagt ned. 22. april forsøkte det lokale turbusselskapet Horten Buss og Transport AS å gjenstarte en pendlerrute på strekningen, med navnet HBT Expressen, men de måtte gi seg allerede etter fire måneder drift.[8] I forbindelse med at Nettbuss express ble lansert i Norge i mai 2013 ble TIMEkspressens linjenumre endret fra å inneholde bare tall, til å ha TE etterfulgt av tallet, så for eksempel linje 3 ble til TE3. Fra 24. juni sluttet TE9 å gå lenger enn til Mysen, både Ørje og Töckfors mistet tilbudet. Etter at Agder Kollektivtrafikk fra 1. juli 2013 overtok ansvaret for bussruter i Aust-Agder ble TE5 gjort om til en vanlig langrute, og fra 15. november ble den tatt ut av TIMEkspressen, men den fortsatte å kjøre med de samme bussene i litt over et år. I forbindelse med anbudsstart 1. januar 2015 ble den gjort om til linje 100 og kjøres i dag av Setesdal Bilruter. Fra 10. desember 2013 kuttet linje 2 direkteavgangene til Charlottenberg, og fra 2014 er ikke lenger Charlottenberg med i rutetabellene.

23. juni 2014 ble det store kutt på rutene i Østfold. Sarpsborg ble endestopp for TE3, slik at Halden og Strömstad mistet sine forbindelser. Som en erstatning opprettet man fra samme dato Nettbuss express NX110 som en sommerrute fra juni til august på strekningen Oslo-Moss-Sarpsborg-Strömstad. TE9 var besluttet nedlagt fra denne datoen, men Østfold fylkeskommune gikk inn med midler for å redde pendleravgangene på hverdager, med tre avganger hver vei på morgenen og tre på ettermiddagen.

Fra 1. januar 2015 ble TE10 lagt ned på grunn av bortfall av økonomisk støtte et halvt år tidligere. Den ble 2. januar erstattet av Brakar rute 100 på strekningen Vikersund-Drammen. 5. januar ble TE8 gjort om til Bus4You linje BY8 mellom Nøtterøy og Oslo, med betydelig færre avganger enn tidligere. Etter at det vinteren 2015 ble kjent at TE4s rute ville bli lagt ut på anbud med start høsten 2016, bestemte Nettbuss Sør seg for å legge ned ruta fra 1. juli 2015, da man ikke så det som tjenelig å investere i videre drift. Fra 1. juli tok Brakar over ansvaret for ruta, som endret navn til linje 200, for å opprettholde tilbudet fram til anbudsstart.[9][10] Ruta kjøres fortsatt av Nettbuss Sør med samme bussmateriell som tidligere.

Den 14. mai 2018 ble de to gjenværende rutene overført til Nettbuss express, og TIMEkspressen opphørte som eget varemerke.[11]

Ruter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nerisrud, Nils L. (1998). «Historien om det første rutebilselskapet i Telemark». Arkivert fra originalen 17. november 2004. Besøkt 14. januar 2015. 
  2. ^ «Bussen; Kollektivtrafikkens upolerte diamant». nor-way.no. 19. februar 1997. Arkivert fra originalen 18. november 1999. Besøkt 7. mars 2015. 
  3. ^ «TIMEkspressens historie». timekspressen.no. 1999. Arkivert fra originalen 21. oktober 1999. Besøkt 14. januar 2015. 
  4. ^ «Buss hele døgnet». dittOslo. Nettavisen. 22. september 2010. Besøkt 7. mars 2015. [død lenke]
  5. ^ «Ikke bare busser ...». timekspressen.no. Arkivert fra originalen 27. august 2001. Besøkt 14. januar 2015. 
  6. ^ «TIMEkspressen og ØTA fra 1.1.2000 - informasjon til våre kunder». timekspressen.no. 21. desember 1999. Arkivert fra originalen 5. juni 2000. Besøkt 12. mai 2015. 
  7. ^ «TIMEkspressens historie». timekspressen.no. 19. august 2002. Arkivert fra originalen 11. april 2003. Besøkt 14. januar 2015. 
  8. ^ «- Jeg vet at mange har savnet bussen». Tønsbergs Blad. 23. april 2013. Besøkt 16. januar 2015. 
  9. ^ «TE4 Hønefoss-Oslo videreføres i regi av Brakar». nettbuss.no. 6. mai 2015. Besøkt 12. mai 2015. 
  10. ^ «Nytt rutetilbud på Ringerike fra 1. juli 2015». brakar.no. 9. juni 2015. Arkivert fra originalen 16. juni 2015. Besøkt 12. juni 2015. 
  11. ^ «De to siste TIMEkspressene blir også Nettbuss express». Nettbuss. 18. april 2018. Besøkt 15. mai 2018. 
  • timekspressen.no Diverse nyhetsmeldinger og rutetabeller opp gjennom årene. Besøkt januar 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=TIMEkspressen&oldid=24267503»