Tarbert
| Tarbert | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: An Tairbeart | |||
 Utsikt ut over havnen i Tarbert | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Argyll and Bute | ||
| Trad. grevskap: | Argyll and Bute | ||
| Status | Landsby | ||
| Befolkning | 1 120 (2020) | ||
| Postkode: | PA 29 | ||
 Tarbert 55°51′46″N 5°24′41″V | |||
Tarbert (skotsk-gælisk: An Tairbeart) er en landsby i Argyll and Bute i vestlige Skottland. Byen ligger nord på Kintyre-halvøya, der den er på sitt smaleste. Den er bygget rundt East Loch Tarbert, en bukt til Loch Fyne, og strekker seg over landtangen som knytter Kintyre til Knapdale og West Loch Tarbert. Landsbyen hadde en beregnet befolkning på 1120 innbyggere i 2020.[1]
Tarbert har en lang historie både som havn og som et strategisk punkt som vokter tilgangen til Kintyre og Indre Hebridene. Navnet Tarbert er den anglifiserte formen av det gæliske ordet tairbeart, som bokstavelig talt oversettes som «bære over» og refererer til den smaleste landstripen mellom to vannmassene og varer kan bæres eller hele båter kan fraktes over. I tidligere tider ble last losset fra fartøyer som lå til kai, dratt over landtangen til den andre innsjøen, lastet på fartøyer som lå til kai der og sendt videre, slik at sjøfolk kunne unngå seilet rundt Mull of Kintyre.
Tarbert var i gammel tid en del av det gæliske kongeriket Dalriada og beskyttet av tre festninger; en i sentrum av landsbyen, en annen i spissen av West Loch, og enpå sørsiden av East Loch. Ruinene av det siste av disse festningene, Tarbert Castle, eksisterer fortsatt og står på en høyde over landsbyen. Rundt år 1098 lot Norges krigerske konge Magnus Berrføtt sitt langskip bli dratt over landtangen ved Tarbert for å bekrefte sin besittelse av de vestlige øyene.
Til tross for sin strategiske betydning i middelalderen, forble Tarbert kun en liten landsby, og fikk først sin samfunnsøkonomiske velstand i tidlig moderne tid, da bygging av brygger i havnen førte til Tarbert fikk inntekter av å være en fiskerby. På sitt meste trakk sildefisket i Loch Fyne til seg hundrevis av fartøyer. Fiske er fortsatt en viktig næringsvei, men også turisme.
Historie[rediger | rediger kilde]
Stedsnavnet Tarbert er avledet fra gæliske An Tairbeart i betydningen «bære over», noe som henviser tilden lille landtangen mellom to vann der Tarbert ligger.[2][3]
Tarbert var i gammel tid en del av det gæliske kongeriket Dalriada. Det har blitt foreslått som en åsted for en konflikt mellom Dúngal mac Selbaig og Eochaid mac Echdach over hvem av dem som skulle være konge av Dalriada. Ulster-annalene attesterer at i 731 brente Dúngal et sted kalt for «Tairpert Boitir», som mest sannsynlig var Tarbert.[4]
På siste halvdel av 1000-tallet ble området trukket i striden mellom kongerikene Skottland og Norge. Den norske kongen, Magnus Berrføtt, var uvanlig stridbar, og hadde et annet tilnavn i samtiden, jaldar-Magnúss, «Krigs-Magnus», mens skottene hadde en svak konge i Edgar av Skottland. Kong Magnus dro i vesterled i 1098 med en hær for å slå fast de norske interessene i vestlige øyene, særlig Orknøyene, men la også under seg Suderøyene og Man. For å unngå krig aksepterte den skotske kongen at øyene på vestsiden av Skottland skulle tilhøre den norske kongen[5] etter at Magnus trakk et skip over eiden ved Tarbert.
.jpg)
I henhold til Snorre Sturlasons Magnus Berrføtts saga ble det gjort en avtale mellom skottekongen og Magnus:
«... og de gjorde forlik seg imellom. Kong Magnus skulle ha under seg alle de øyene vest for Skottland som lå slik at en kunne fare mellom dem og fastlandet med roret fast på skipet. Men da kong Magnus kom til Saltire [= Kintyre], lot han dra ei skute over Saltire-eidet, og seilte så avsted. Kongen sjøl satte seg i løftingen og holdt om styrestanga, og la på den måten under seg alt det land som da lå til babord. Saltire er et stort land og bedre enn den beste av Suderøyene så nær som Man. Det er et smalt eid mellom Saltire og sjølve Skottland; der blir ofte langskip dradd over. – Magnus Berrføtts saga, 10[6]
En befestet struktur ble bygget i Tarbert i løpet av 1200-tallet. Den ble forsterket med tillegg av en ytre borggård og tårn på 1320-tallet av Robert Bruce som beskyttelse mot høvdingene på de ytre øyene (lordene av Isles). Et tårnhus ble lagt til på 1500-tallet, som er den mest merkbare delen av de levninger som er igjen i dag. Festningen okkuperer land høyt over Loch Fyne, og gir utsikt oppover East Loch Tarbert og videre til Firth of Clyde.[7][8] Festningen ble erobret fra John MacDonald, jarl av Ross, av Jakob IV av Skottland som en del av hans kampanje for å ødelegge makten til lordene av Isles. I 1685 var festning involvert i en annen trefning da Walter Campbell fra Skipness Castle fra østsiden av Kintyre grep det som en høyborg for klanen Campbell.
Det er bare et par stående vegger igjen som er stabilisert, noe som tillater fjerning av gjerder og tettere tilgang for besøkende.[9] Festningen ligger på toppen av en høyde i Tarbert med utsikt over bukten. Festningen har en svært imponerende utsikt over havet rundt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
- ^ «Tarbert», Encyclopædia Britannica
- ^ «Placenames P-Z» Arkivert 26. mai 2016 hos Wayback Machine. (PDF). Scottish Parliament
- ^ Bannerman, John (1974): Studies in the History of Dalriada, Scottish Academic Press, s. 113
- ^ Krag, Claus (1995): Vikingtid og rikssamling 800-1130, bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, s.174-175
- ^ Snorre Sturlasons kongesagaer. «Stormutgaven», J.M. Stenersens forlag A.S., 2009, s. 539
- ^ Tarbert Castle Heritage Park, festningens offisielle nettsted
- ^ «Castle History», The Royal Castle of Tarbert
- ^ «Tarbert Castle». Case studies. Traditional Masonry.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Tarbert, Kintyre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons