Thomas Campion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Campion
Side fra A Book of Ayres, 1601
Født12. feb. 1567Rediger på Wikidata
London (Kongeriket England)[1][2]
Død1. mars 1620[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (53 år)
London (Kongeriket England)[2]
BeskjeftigelseLyriker, komponist, musikkteoretiker, musikkforsker, skribent, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedPeterhouse
Université de Caen Normandie
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtSt Dunstan-in-the-West
Signatur
Thomas Campions signatur

Thomas Campion (1567–1620) var en engelsk komponist, poet og lege.

Liv[rediger | rediger kilde]

Campion studerte ved Peterhouse College, Cambridge, men avbrøt uten å ta noen grad. Han studerte senere rettsvitenskap i London, uten at det ser ut til at han praktiserte som jurist.

38 år gammel reiste Campion til Caen for å studere medisin. Det medisinske fakultetet ved byens universitetet ble regnet som faglig gjennomsnittelig, men var berømt for sine poesikonkurranser. Etter tre års studier etablerte han en legepraksis i London.[7]

Thomas Campion døde sannsynligvis under en pestepidemi.

Virke[rediger | rediger kilde]

Debuten som poet kom i 1591, da fem av Campions arbeider ble publisert i en utgave av Sir Philip Sidneys Astrophel and Stella. Tilsammen skrev han over hundre sanger med luttakkompagnement. Den første samlingen, A Book of Ayres, gav han ut sammen med Philip Rosseter i 1601 og de fire som fulgte gav han ut parvis, Two Books of Ayres (rundt 1613) og The Third and Fourth Book of Ayres (etter februar 1617).

Rundt 1610 publiserte Campion en bok om kontrapunkt, A New Way of Making Fowre Parts in Counterpoint By a Most Familiar and Infallible Rule («en ny måte å skape fire-stemmers kontrapunkt på»), som ble gitt ut på nytt i 1660. Boka er hovedsakelig en oppsummering av Sethus Calvisius' regler for kontrapunkt, men har likevel musikkhistorisk betydning på grunn av Campions understreking av basslinja som grunnlaget for harmonikken, en viktig utvikling på veien mot den nye barokke musikkstilen.[7]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Campion kunne en tid glede seg over en viss musikalsk og litterær suksess ved hoffet til kong James I, men ble ingen rik mann. Til tross for seks trykte sangbøker, flere verk oppført ved kongens hoff og en sannsynligvis grei legepraksis, etterlot han bare 23 pund til sin livslange venn og samarbeidspartner, Philip Rosseter.[7]

I egen levetid, og i noen år etter, hadde Campion en viss litterær betydning som vises av at diktene hans ble ført inn i mange lyrikkinteressertes private manuskripter, og at flere komponister tonesatte Campions vers. Senere falt han i glemsel inntil Arthur Henry Bullen gav ut den første utgaven samlede verk (1889) og med det startet en bølge av interesse. T.S. Eliot og Ezra Pound var blant beundrerne.[7]

Campions poesi representerer ingen ny litterær retning, de er mer å regne som en fortsettelse og foredling av 1500-talls-lyrikken. For generasjonen som fulgte hadde han lite å tilby, ganske ulikt de dristige nyvinningene til hans samtidige, John Donne. Campions miniatyrer beundres for deres iboende skjønnhet, men noen stor litteraturhistorisk betydning har han ikke.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10550[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10550, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Campion, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79247[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013991[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e Elise Bickford Jorgens: Biografi med vekt på Campions littetur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]