Traktor

For tidsskriftet med samme navn, se Traktor (tidsskrift)

En traktor er et motorisert kjøretøy som for det meste benyttes til jordbruksaktivitet i moderne landbruk. Selve ordet «traktor» kommer fra latin og betyr «trekkraft». I Norge ble dette motorredskapet kalt motorplog til å begynne med, og begrepet traktor skal først ha blitt tatt i bruk i 1920-årene.^[1] Bak på en traktor ligger trekkstengene, toppstag og hydraulikkpumpe.

Dieseltraktor[rediger | rediger kilde]

Etter 2. verdenskrig kom mange traktorer utstyrt med bensinmotor eller TVO-motor, mens nyere traktorer drives nesten alltid av en dieselmotor. Motoreffekt på nye traktorer varierer fra 40 hk til 400 hk avhengig av hva traktoren skal brukes til. Gjennomsnittsmotoreffekten på nye traktorer i Norge i 2007 var på 117hk. Traktorer har girkasser med høy reduksjon, noe som gir større moment ved hjulene enn ved f.eks. en vanlig personbil. Typisk hastighet i laveste gir er en til to km/t, mens høyeste hastighet normalt gir 40-50 km/t. Fram til midten av 1980-årene var høyeste hastighet for de fleste traktorer 30 km/t. De fleste av dagens traktorer er konstruert med 40-50 km/t som toppfart.

De aller fleste traktorer har et hydraulikksystem, som driver løftearmer, styring og redskaper. Traktorer brukes oftest på gårdsbruk. Enkelte bruker også traktorer til hobbybruk, da helst mindre utgaver. De siste åra har også entreprenørfirmaer tatt i bruk store traktorer. Disse traktorene har typisk motorer på 130-360 hk og maksfart på 40–60 km/t. Kombinert med en stor tilhenger er dette et alternativ til lastebil, om du ser bort fra at traktorens dieselforbruk er svært mye høyere i forhold til transportevnen enn lastebilens. I tillegg trengs det ikke YSK for traktor. Imidlertid har traktoren en fordel med sin smidighet, fremkomstevne i ugreit terreng og sin allsidighet med tanke på muligheten for å bruke og drive en lang rekke redskaper. Traktorer med påmontert graveaggregat brukes også noe, disse blir kalt traktorgravere.

En typisk traktor kjennes lett igjen med store bakhjul, mindre framhjul, og førerhus plassert bakerst, midt mellom bakhjulene. Det forekommer dog varinter med belter, jevnstore hjul, og førerhuset plassert midt mellom akslingene. Dekke er vanligvis V-formet, for å kunne kaste gjørme ut av dekksporet, men traktordekk med knaster blir mer og mer vanlig, spesielt på utstyr som brukes på asfalt eller til brøyting.

I Norge kreves det førerkort klasse T for å kjøre traktor på veg. I tillegg til dette kan det finnes visse begrensninger anført som koder på førerkortet. Man må være minst 16 år for å få klasse T, og man må ha gjennomgått teori- og førerprøve. Man får også klasse T ved godkjent førerprøve for klasse BE, C og C1 (og dermed også CE og C1E). Alle med førerkort for vogntog (klasse CE) har ubegrensete førerrettigheter på traktor med henger, noe som betyr at man må ha CE for å kunne kjøre traktor og motorredskap, med eller uten henger, med tillatt totalvekt over 25 000 kg og hastighet over 50 km/t.

En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2005 gjorde at kl. T ikke lenger ga førerrett for traktorer med konstruktiv hastighet over 40 km/t, noe som i praksis betød at nye sjåfører måtte kjøre opp til klasse CE for å kunne kjøre de fleste traktorer med toppfart over 40 km/t. Alle som kjørte opp til kl. T senest 31. desember 2004 ble ikke omfattet av endringen og kan fremdeles kjøre alle traktorer, uavhengig av toppfart og vekt. I 2015 kom et nytt kurs som gir førere med kl. T fra 2005 og senere, muligheten til å kjøre traktorer med hastighet opp til 50 km/t.^{[trenger referanse]}

Tidligere fikk alle med klasse B også klasse T, men etter lovendringen i 2005 er dette ikke lenger noe man får. Lovendringen var ikke tilbakevirkende, noe som betyr at alle med førerkort tatt før 2005 og som fornyer førerkortet jevnlig, kan fortsatt kjøre traktor.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mekanisering av jordbruket[rediger | rediger kilde]

Til Norge kom den første traktor til Helgeland, nærmere bestemt Dønnesgodset i 1908. Denne var bensindrevet og viste seg å være vanskelig å holde i drift og det som nok var et «teknologisk eksperiment» rant ut, gjennom en konkurs. Senere kom traktorene i mellomkrigstida, men de var lite effektive da de manglet et løftearmsystem.

Men etter krigen ble det fart i utviklingen, og selskapet Ferguson lanserte en liten grå traktor av typen TE20 med kraftig trepunktsløft og en driftsikker bensinmotor på 20 hk (derav typebetegnelsen). Disse fikk tilnavnet Gråtass. Denne revolusjonerte jordbruket i Norge som i mange andre land. Etter hvert kom det flere motoralternativer til gråtassen, og den første dieseldrevne gråtassen kom i 1951, en Standard Motor Co. på 26 hestekrefter. I 1956 var det slutt på gråtassen, etter å ha passert 517.000 eksemplarer. På samme tid kom Fordeide Fordson med Major og Dexta, de eneste virkelige konkurrentene til Gråtassen, spesielt Fordson Major som var en større og sterkere traktor.