Bostedsløs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Uteligger»)
En bostedsløs mann i Paris
En gammel hjemløs mann hviler på en benk i centrala Malmö 1984.

En bostedsløs er en person uten fast bolig. Det skilles dog mellom bostedsløse og nomadekulturer, hvor en fast bolig ikke er vanlig. Bostedsløshet er vanligst i storbyer og deres forsteder. Betegnelsen "bostedsløs" brukes også om fattige tilreisende personer som har bolig i hjemlandet sitt, men ikke når de oppholder seg i Norge.[1]

Bostedløshet i Norge[rediger | rediger kilde]

Kommunal- og regionaldepartementet definerer[2] bostedsløshet for personer som:

  • mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og/eller lignende løsninger som gir en form for ly.
  • er henvist til akutt eller midlertidig boalternativ, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits/ døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller campingvogn/-hytte på campingplass.
  • er under Kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen.
  • er i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder.
  • bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger.

Bostedsløse registreres i folkeregistreret med kode UFB[3] (uten fast bopel) i stedet for adresse.

Antall og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Antall bostedsløse regnes for dem som er i kontakt med hjelpeapparatet. Bostedsløse som ikke har søkt hjelp hos hjelpeapparatet, er ikke medregnet her, og for disse er det vanskelig å finne tall.

År Hele landet 4 storbyer >40000 10000-39999 <10000
Antall Per 1000 Antall Per 1000 Antall Per 1000 Antall Per 1000 Antall Per 1000
2020 3325 0,62 1441 1,09 874 0,61 606 0,35 235 0,27
2016 3909 0,75 1691 1,35 878 0,85 849 0,48 374 0,32
2012 6259 1,26 2637 2,23 1415 1,43 1737 1,06 470 0,40
2008 6091 1,27 2632 2,36 1164 1,35 1724 1,07 570 0,48
2005 5496 1,19 2419 2,42 973 1,17 1610 1,06 395 0,32
2003 5200 1,14 2604 2,56 1101 1,35 1193 0,78 336 0,27
1996 6200 1,50 3843 4,01 1,53 0,63 0,36

Det var 3325 registrerte bostedsløse i Norge i 2020.[2]

Aldersprofilen for bostedsløse er den omvendte av aldersprofilen for befolkningen generelt. Gjennomsnittsalderen er 35 år. En fjerdedel er under 25 år og seks prosent er 55 år og over. Majoriteten av bostedsløse (59 prosent) er avhengig av rusmidler. Fire av fem langvarig bostedsløse (over flere år) er rusmiddelavhengige mot to av fem blant akutt bostedsløse. En av tre har en kjent eller synlig psykisk lidelse. Psykiske lidelser forekommer oftest hos langvarig bostedsløse.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn lokalhistorisk skildring av norske sjømenn i New York på 1920-tallet, av Thor Gotaas & Roger Kvarsvik, utgitt i 2010, ISBN 978-82-430-0493-1
  • At home on the street: People, poverty, and a hidden culture of homelessness, undersøkende journalistisk bok fra 2010 skrevet av Jason Adam Wasserman og Jeffrey M. Clair.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]