V-tegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deltakere i Marathon de Paris 2014 løfter armene og viser V-tegn som symbol på seier etter fullført løp.
Foto: Marie-Lan Nguyen
V-tegn som politisk fredssymbol i en protestdemonstrasjon blant sjiamuslimske kvinner i Manama i Bahrain 2011.

V-tegnet, også kjent som Peace-tegnet, er et håndtegn der peke- og langfingeren danner bokstaven V ved at de to fingrene er utstrakt og spredt, mens de øvrige bøyes inn mot håndflaten. I Norge og store deler av verden symboliserer tegnet både fred og seier. Det kan vises med håndflaten vendt vekk fra en selv eller motsatt vei. Tegnet kan likevel tolkes litt forskjellig ulike steder. Betegnelsen «V-tegn» kan også brukes om bokstaven V brukt som et grafisk symbol.

Under andre verdenskrig ble V-tegnet symbol for de alliertes, særlig britenes, seiersvilje, som forkortelse for victory (engelsk for 'seier').[1] Også tyskerne tok i bruk V-tegnet, da blant annet som symbol for seiersgudinnen Viktoria.[1] Også under ungdomsopprøret og i fredsbevegelsen på 1960-tallet ble tegnet utbredt symbol for fred og kjærlighet .[1] I dag brukes det ofte som seiersymbol hos utøvere som vinner idrettskonkurranser og liknende.[1] Det kan også brukes som en uhøytidelig bekreftelse på at «alt er OK».

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ifølge en vandrehistorie påstås tegnet å stamme fra slaget ved Agincourt i 1415, der engelske langbueskyttere skal ha brukt det som signal til hverandre.[2][3]

Under hundreårskrigen mellom England og Frankrike både fryktet og hatet de franske ridderne engelske langbueskyttere. Om en langbueskytter ble tatt til fange, kunne en vente dødsstraff. Franskmennene hogde først av de to fingrene (V-tegnet) som skytterne brukte til å spenne buen med. Deretter ble engelskmennene torturert til døde. Ifølge en myte oppsto engelskmennenes fornærmende «omvendt V-håndtegn» – tilsvarende det å vise fingeren – nettopp som følge av at franskmennene hogde fingrene av bueskytterne. Engelske bueskyttere hånte ofte franskmennene før et slag ved å holde opp to fingre og rope «Come and get them».[4][5]

V-tegnet under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den britiske statsministeren Winston Churchill viser V-tegnet i Whitehall 8. mai 1945 etter å ha annonsert på radio at Tyskland var beseiret i andre verdenskrig. Håndgesten med sprikende peke- og langfinger ble tatt i bruk fra juli 1941 som symbol på victory i alliert propaganda og nasjonal motstandskamp .
«V» som symbol under krigen ble særlig knyttet til alliert seier, på norsk også formulert i slagordet «Vi vil vinne».[6][7] Bildet er hentet fra NTBs krigsarkiv og patriotisk merket med «Overalt i Norge kan man finne V-tegn, H7-tegn eller Leve Kongen. [...] så det er ikke vanskelig å skjønne hvor nordmennenes hjerter er.»
Foto: Riksarkivet

Seierstegn for de allierte fra 1941[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig viste mange belgiere sin støtte til kampen mot Tyskland gjennom graffiti der bokstavene RAF, en forkortelse for Royal Air Force, ble skrevet med kritt overalt. Victor de Laveleye, tidligere belgisk minister og franskspråklig radioreporter i den britiske allmennkringkasteren BBC, foreslo i januar 1941 at de skulle tilføye en V for «frihet» på nederlandsk (vrijheid) og «seier» på engelsk (victory) og fransk (victoire).[8] Ideen ble videreført av BBC som 20. juli 1941 lanserte en kampanje med et budskap fra den britiske statsministeren Winston Churchill til det okkuperte Europa. Churchill benyttet heretter V-gesten som en synlig hilsen for å markere håpet om seier i verdenskrigen. I begynnelsen benyttet han tegnet med håndflaten mot seg selv (av og til også med den karakteristiske sigaren mellom fingrene). Noen hevder at den aristokratiske Churchill ganske snart snudde håndflaten utover da han ble oppmerksom på at håndgesten vist med håndflaten vendt innover, i lavere samfunnslag kunne uttrykke en fornærmelse på linje med å «vise figeren».[trenger referanse]

BBC tok opp V-tegnet i sine nyhets- og propagandasendinger i form av tre korte og en lang tone, et lydsignal som tilsvarte prikkene og strekene for bokstaven V i morsealfabetet (∙∙∙ −).[1] Da innledningstakten til Beethovens 5. symfoni inneholder denne rytmen, ble også denne ofte benyttet som innledning til radioseningene.[1] V-signalet som lyd ble første gang sendt 28. juni 1941.[9]

I den norske motstandskampen ble V-en også tolket som en forkortelse for slagordet «Vi vil vinne».[10] Dette var blant navnet navnet på en illegal avis som ble utgitt på Lillehammer 1940–1941.[7]

Nazistenes bruk av V-tegnet[rediger | rediger kilde]

V-en som preger Europa – Viktoria. Symbolet på kulturnasjonenes seier over kaos. [...] VIKTORIA – det er tegnet som idag lyser mot oss alle steder. Bokstaven «V» på gatene, på husene, i pressen, i kringkastingen, i filmen, er tegnet for den europeiske seier over bolsjevismen, den tyske seier på alle fronter.[...] Overalt i Norge hvor man ser bokstaven «V» som et seierstegn, der kan man opdage veien til frihet og til motstand.

Fra nyhetsartikkel i det tyskkontrollerte Aftenposten 18. juli 1941

Som et et svar på den britiske pressens og BBCs V-tegn-kampanje i juli 1941, forsøkte de tyske nazistene å overta bokstaven «V» som seierssymbol i sin egen krigspropaganda.[11] Tyskerne maktet ikke å overmale eller fjerne alle opposisjonelle V-tegn, men satte isteden i gang en omfattende kampanje samme måned. Der markedsførte de V-symbolet på offentlige vegger, store plakater og avisannonser. Tyskerne forklarte V-en som en forkortelse for Viktoria, et fortysket navn på seiersgudinnen Victoria i romersk mytologi, men også for Vergeltung (tysk for «gjengjeldelse»).[1] Vergeltungswaffen («gjengjeldelsesvåpen»), forkortet V-Waffen, ga navn til rakettene V1 og V2.

«V» i tyskvennlig propaganda skulle særlig markere seieren over bolsjevismen. Dette var datidens betegnelse på kommunismen i Sovjetunionen, et land som Tyskland gikk til et voldsomt angrep på fra 22. juni 1941. I avisene kunne det for eksempel hete at «Viktoria er Europas seiersrop mot bolsjevismen» med henvisning til «den røde faren» og kampene på Østfronten.[12]

Også i Norge ble tyskernes Viktoria-kampanje gjennomført med full styrke fra juli 1941. Den tyskkontrollerte pressen gjenga avisartikler, annonser og tegninger der en forklarte V-symbolikken. Vegger og gjerder fikk også påmalt det samme tegnet, mens posthornfrimerker og andre bruksmerker ble overstemplet med en svart V. Flere saboterte den tyske kampanjen ved å lime disse V-frimerkene opp-ned på brevene de sendte. Fasaden på Stortingsbygningen i Oslo ble utstyrt med en kjempestor V over et banner med slagordet Deutschland siegt an allen Fronten («Tyskland seirer på alle fronter»).[13] Øverst på bygningen vaiet som tidligere det tyske hakekorsflagget istedenfor det norske.

For øvrig brukte også hirdmenn i Nasjonal Samling (NS) V-tegnet som en håndgest med løftet hånd når de sverget sin troskap til Vidkun Quisling, «føreren» i (NS).[14]

Til tross for nazistenes motkampanje ble «V» som seierstegn først og fremst knyttet til de alliertes propaganda. Derfor kunne den norske karikaturtegneren Ragnvald Blix i 1943 lage en avistegning der Hitler forskrekket oppdager et V-tegn i urskiven på et tårn og Göring må trøste med ordene «Nei, det er bare klokken som er fem minutter på tolv.»[15]

Europa i V-kampanjens tegn.
Berlin, 20. juli.
Omtrent hele Europa står idag i den propagandas tegn, som knytter hundrer av millioner sammen i symbolet for Tyskland i kamp og sier. Dette symbol kommer til uttrykk i bokstavet V som er ordet Viktorias første bokstav. Det er ikke bare symbolet for dem som tror på den tyske seier i kampen for Europa, men også for dem hvis faner aldri kjente noget tilbaketog, men bare seire. Bokstavet V behersker i dag gatebilledet i de fleste av kontinentets byer. Flyene tegner det på himmelen, kringkasteren slynger den ut i eteren og fra avisenes første sider slår den en i møte. I Belgien og Nederland møter man den overalt i gatene, i generalguvernementet står den på alle gjerder og søiler, i protektoratet behersker den pressen og i Paris lyser den fra Eiffeltårnet. Den selges også som små flagg til å bæres i jakkeopslaget og den bæres overalt. Den er blitt det symbol som i dag forener alle i vissheten om den tyske seier på alle fronter.

Nyhetsnotis fra NTB i Aftenposten mandag 21. juli 1941 side 5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Om V-tegnet i Den Store Danske
  2. ^ British Shakespeare Company Arkivert 7. juni 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Just the Answer» Arkivert 19. februar 2018 hos Wayback Machine., Massey University
  4. ^ Staff Henry V, British Shakespeare Company. Besøkt 23 April 2008
  5. ^ Glyn Harper Just the Answer Arkivert 19. februar 2018 hos Wayback Machine. Alumni Magazine [Massey University] November 2002.
  6. ^ «Vi vil vinne» i Hole kommune i 1943[død lenke]
  7. ^ a b Om den illegale avisa «Vi vil vinne» i Lillehammer 1940–1941
  8. ^ Dette er London. Wembley: British Broadcasting Corporation. 1945. s. 41. 
  9. ^ Dette er London. Wembley: British Broadcasting Corporation. 1945. s. 43. 
  10. ^ Jøssing-sanger og viser. <Oslo>: Nasjonalforl. 1945. s. 86. 
  11. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. s. spalte 3361. 
  12. ^ Slagord i enkel rubrikkannonse i Aftenposten 21. juli 1941
  13. ^ a b Stortingsbygningen «smykket» med V og Deutschland siegt an allen Fronten er gjengitt som foto i det tyskkontrollerte Aftenposten lørdag 2. august 1941.
  14. ^ a b 1. februar 1942 side 54
  15. ^ Søkbar digitalkopi av Blix – de fem årene
  16. ^ Samlerhuset om krigsfrimerker i Norge Arkivert 22. oktober 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=V-tegn&oldid=23439823»