Vologases V av Partia
| Vologases V Konge av Partia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent Parthia Satrapy | ||
| Død | 208 Partia | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Søster av Amazasp II | ||
| Far | Vologases IV av Parthia | ||
| Barn | Vologases VI Khosrov I Artabanes V | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens kongedømme Armenia | ||
| Annet navn | بلاش Ολογασησ | ||
| Regjeringstid | 191-208 | ||
Vologases V (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολογασησ)[1] var konge av Armenia, innsatt av sin far Vologases IV som en klientkonge, fra 180 og fram til 191. Ved farens død ble han konge av Partia i 191 og fram til 208.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Konge av Aremnia[rediger | rediger kilde]
Tidlig i sin karriere ble han konge av Armenia og etterfulgte da den romersk innsatte klientkongen Sohaemus. I løpet av sin tid i Armenia klarte han i 189 å påtvinge sin sønn Rev I på tronen til Kaukasiske Iberia. Vologases' hustru var søster av den foregående herskeren Amazasp II.
I 190 brøt det ut uro i Partia, kanskje forårsaket av Vologases IVs nederlag mot Romerriket i årene før. Osroes II gikk til opprør.[3] Hans base var antagelig i Media ettersom de mynter som han utstedte dette året ble framstilt i Ekbatana (i dag beliggende innenfor Iran).[4] Han forsøkte å sette seg opp som en rivaliserende konge i håp om å etterfølge Vologases IV. Dette mislyktes, han ble beseiret av antagelig Vologases V som selv overtok tronen i 191 og det indikerer at antagelig døde også Vologases IV det samme året. Som konge av Partia innsatte Vologases V sin sønn Khosrov I som klientkonge i Armenia.
Konge av Partia og krig med Roma[rediger | rediger kilde]
I den tiden da Vologases V ble konge i Partia brøt det ut innbyrdeskrig i Romerriket. I 193 var det tre utfordrere som kjempet om å bli romersk keiser: Septimius Severus, Clodius Albinus og Pescennius Niger. Sistnevnte hadde siden keiser Commodus ble myrdet i 192 vært guvernør av romersk Syria. Det synes som Vologases V ønsket å utnytte den romerske situasjonen for å hevne farens ydmykende nederlag overfor romerne. Han sendte derfor en hær vestover for å støtte Pescennius Niger. I tillegg støttet han smårikene Osroene og Adiabene, romerske vasallstater, i deres opprør mot romersk overherredømme. Den politiske utviklingen gikk derimot ikke i den retningen som Vologases' hadde håpet på. Det var ikke Niger, men Severus som framsto som den mektigste av de tre rivalene. Med Albinus inngikk Severus en overenskomst og Niger beseiret han i et blodig slag på slettene ved Issos i Kilikia i 194.[5] Året etter underla Severus seg Osroene og Adiabene og gjorde dem på nytt til vasallstater av Roma.[6]
Severus glemte ikke den støtten som Vologases V hadde bistått Niger med. Straks han hadde etablert sin makt som romersk keiser, reiste han tidlig i 197 østover over Middelhavet med sin sønner til Partia. I henhold til Dio Cassius var en av brødrene til den partiske kongen med i følget til Severus. Han gikk i land i Kilikia og reiste landveien over Syria hvor han samlet hæren og krysset Eufrat, den tradisjonelle grensen mot Partia.[7] Kong Abgar IX av Osroene utleverte sin barn som gisler for å vise sin lojalitet, og sørget for bueskyttere til Severus' hær.[8] Severus marsjerte østover mot byen Nisibis som hans general Julius Laetus hadde forsvart mot partisk erobring,[9] men deretter vendte han tilbake til Syria for å planlegge et langt mere ambisiøst angrep. Året etter angrep han på nytt Partia. Den partiske hovedstaden Ktesifon ble angrepet og herjet. De fleste mennene ble myrdet og barn og kvinner sendt vekk som slaver. Imidlertid greide han ikke å erobre festningen Hatra, akkurat som Trajan hadde mislykket et århundre tidligere, selv etter to langvarige beleiringer.
Vologases var uforberedt på krig og lot Severus uten motstand erobre en stor del av Partia. I 202 ble krigen avsluttet etter at Severus hadde etablert det nordlige Mesopotamia som en romersk provins og installert området med to legioner.
Død[rediger | rediger kilde]
Akkurat som sin far før ebbet kongetiden til Vologases V ved ydmykende nederlag mot Romerriket. Han døde noen år senere, i 208. Han ble etterfulgt av sin eldre sønn Vologases VI (208–228), men en yngre sønn, Artabanes V (216–224) gjorde opprør og de havnet i en innbyrdeskrig.[10]
Mynter[rediger | rediger kilde]
De mynter som Vologases V utstedt antyder en nedgang for Partia sammenlignet med de to foregående kongene. De greske inskripsjonene var knapt leselige og inneholdt ofte ikke-eksisterende ord.[11] Selve portrettbildet på en del av myntene har et interessant trekk ved at det ikke er framstilt i tradisjonell profil.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Vologases V (c. A.D. 191 - 208)», Parthia.com
- ^ Dani, Ahmad Hasan (19494): History of Civilizations of Central Asia, Motilal Banarsidass, s. 474.
- ^ Sellwood, David (1983): «Parthian Coins» i: The Cambridge History of Iran, bind 3, Cambridge University Press, s. 297.
- ^ Toumanoff, Cyril (1986): «Arsacids» i: Encyclopaedia Iranica, bind II, Fasc. 5, s. 525–546.
- ^ Birley, Anthony R. ([1971] 1999): Septimius Severus: The African Emperor. London: Routledge. ISBN 0415165911, s. 113.
- ^ Birley, Anthony R. ([1971] 1999): Septimius Severus: The African Emperor, s. 115.
- ^ Historia Augusta, Septimius Severus, 16.1.
- ^ Birley, Anthony R. ([1971] 1999): Septimius Severus: The African Emperor, s. 129.
- ^ Prosopographia Imperii Romani L 69.
- ^ Kuan-ta, Chang (1996): The crossroads of civilizations: A.D. 250 to 750, Imprimerie Darantiere, s. 35.
- ^ «Greek inscriptions found on Parthian coins», Parthia.com
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Primære kilder
- Sekundære kilder
- Colledge, Malcolm A.R. (1967): The Parthians, Thames and Hudson, London, 53, s. 53, 168–171.
- Toumanoff, Cyril (1986): «Arsacids» i: Encyclopaedia Iranica, bind II, Fasc. 5, s. 525–546.
- Chaumont, M. L. (1988): «BALĀŠ» i: Encyclopaedia Iranica, bind III, Fasc. 6, s. 574–580.
| Forgjenger: Vologases IV |
Konge av Partia |
Etterfølger: Vologases VI |