Weddellsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Weddellsel
Nomenklatur
Leptonychotes weddellii
Lesson, 1826
Synonymi
Leptonychotes
Populærnavn
weddellsel
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieSelfamilien
Økologi
Habitat: marint
Utbredelse: Antarktis

Weddellselen (Leptonychotes weddellii) er den av selartene som lever lengst syd; den lever i nærheten av det antarktiske kontinent, ofte ved Weddellhavet.

Hunndyrene blir rundt 3,50 m lang mens hanndyrene er noe mindre. Deres kjennetegn er lyse flekker rundt øynene. Weddellselen tilhører i selfamilien.

Weddellsel eter helst fisk, virvelløse dyr og blekkspruter, samt litt krill. Arten foretrekker fast is og kan utholde lave temperaturene i Antarktis året rundt. I fast is er selen avhengig av pustehullene. Den bruker derfor tennene til å holde pustehullene i isen åpne. Dette tærer på tennene, som blir utslitte. Når det skjer dør selen, som er avhengig av tennene for å fange fisk. Weddellseler flest dør derfor relativt unge.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Phocidae










ringsel (Pusa hispida)



bajkalsel (Pusa sibirica)




kaspisel (Pusa caspica)





flekksel (Phoca largha)



steinkobbe (Phoca vitulina)





havert (Halichoerus grypus)





harlekinsel (Histriophoca fasciata)



grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)





klappmyss (Cystophora cristata)




storkobbe (Erignathus barbatus)







weddellsel (Leptonychotes weddellii)



leopardsel (Hydrurga leptonyx)




krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)




ross-sel (Ommatophoca rossii)






sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)



nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)






middelhavsmunkesel (Monachus monachus)



hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)




Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]