Zhangjiakou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhangjiakou
張家口市Zhāngjiākǒu Shì
LandKinas flagg Kina
ProvinsHebei
StatusBy på prefekturnivå
TidssoneUTC+08.00
Postnummer075000
Retningsnummer313
Areal36 862 km²
Befolkning4 345 485 (2010[1])
Bef.tetthet117,89 innb./km²
Høyde o.h.716 meter
Nettsidewww.zjk.gov.cn/
Posisjonskart
Zhangjiakou ligger i Kina
Zhangjiakou
Zhangjiakou
Zhangjiakou (Kina)
Kart
Zhangjiakou
40°48′39″N 114°52′52″Ø

Zhangjiakou i provinsen Hebei.
Parti fra Zhangjiakou

Zhangjiakou (forenklet kinesisk: 张家口; tradisjonell kinesisk: 張家口; pinyin: Zhāngjiākǒu; Wade-Giles: Chāng-chiā-k'ǒu) er by på prefekturnivå i provinsen Hebei. Befolkningen er på 4,3 millioner.

Zhangjiakou var kjent blant europeerne under navnet Kalgan frem til midten av 20. århundre, forvansket fra хаапга/khaapga: mongolsk for port.

Økonomi og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Området rundt og særlig vestenfor Zhangjiakou er rikt på kull og jernmalm, og dette har ført til en stor jern- og stålindustri i byen. Men ved siden av den metallurgiske industri er byen også hjemsted for en av Fastlands-Kinas viktiske vinindustrier. Et av landets mest kjente vinmerker, Great Wall Wine, har sitt hovedkvarter i Shacheng (沙城镇) i fylket Huailai.

Zhangjiakou er hjemsted for Hebei Nord-universitetet.

I byen ligger også energiprodusentene Zhangjiakou kullkraftverk og Xiahuayuan kullkraftverk, som leverer elektrisitet til kraftnettet i Beijing-Tianjin-Tangshan-området.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Byprefekturet Zhangjiakou har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 ) og 13 fylker (县 xiàn).

Kart
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2004 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Qiaoxi 桥西区 Qiáoxī Qū 230 000 141 1 631
2 Qiaodong 桥东区 Qiáodōng Qū 260 000 113 2 301
3 Xuanhua 宣化区 Xuānhuà Qū 290 000 276 1 051
4 Xiahuayuan 下花园区 Xiàhuāyuán Qū 70 000 315 222
Fylker
5 Xuanhua 宣化县 Xuānhuà Xiàn 300 000 2 095 143
6 Zhangbei 张北县 Zhāngběi Xiàn 370 000 4 232 87
7 Kangbao 康保县 Kāngbǎo Xiàn 280 000 3 365 83
8 Guyuan 沽源县 Gūyuán Xiàn 230 000 3 601 64
9 Shangyi 尚义县 Shàngyì Xiàn 190 000 2 621 72
10 Yu 蔚县 Yù Xiàn 460 000 3 216 143
11 Yangyuan 阳原县 Yángyuán Xiàn 280 000 1 834 153
12 Huai'an 怀安县 Huái'ān Xiàn 250 000 1 706 147
13 Wanquan 万全县 Wànquán Xiàn 220 000 1 158 190
14 Huailai 怀来县 Huáilái Xiàn 340 000 1 793 190
15 Zhuolu 涿鹿县 Zhuōlù Xiàn 330 000 2 799 118
16 Chicheng 赤城县 Chìchéng Xiàn 280 000 5 238 53
17 Chongli 崇礼县 Chónglǐ Xiàn 120 000 2 326 52

Historie[rediger | rediger kilde]

Zhangjiakou (Kalgan) i 1698.

Zhangjiakou var under hele sin lange historie en militær forpost for Beijing, og ble av og til kalt hovedstadens nordlige port. Her førte en viktig trafikkåre gjennom passet Juyongguan til byen Datong og til den mongolske slette, og den kunne være en angrepsakse for mongolske og andre angripere i nordvest. Av denne grunn ble Den kinesiske mur fordoblet her på Ming-dynastiets tid. Den såkalte indre mur løp fra Juyongguan sør for Zhangjiakou og ned til Guleelven. Den nordligere ytre mur løp fra Juyongguan mot Zhangjiakou og Datong. Ved Guleelven ble den gjenforent med den indre mur.

Enkekeiserinne Ci Xi kom hit under sin flukt fra åttenasjonsalliansen under bokseropprøret i 1900. Hun dro senere videre, men ikke uten å ha navngitt et nærliggende fjell: Jimingshan, «den galende hanes fjell».

Zhangjiakou var et viktig sted langs karavaneveien gil Beijing til Ulaanbaatar. Men den tapte mye av sin betydning da den transsibiriske jernbane ble åpnet i 1905. Den utkonkurrerte den såkalte sibirske rute, eller teveien, fra Kina til Europa.

I 1928 ble Zhangjiakou hovedstad for provinsen Chahar og 1937 for den japanske satellittstat Mengjiang. Tidlig under den annen sino-japanske krig ble byen inntatt av japanske styrker som ønsket å kontrollere transportveiene fra de store kullfeltene i området rett vestenfor.

De japanske tropper ble etter hvert jaget vekk av Guomindangs, før de kinesiske kommunister kom til makt. De oppløste provinsen Chahar i 1952, og overførte området rundt Zhangjiakou til provinsen Hebei.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.

Kinas riksvei 207 løper gjennom prefekturet. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zhāngjiākǒu Shì Citypopulation.de

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]