Skilpadder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skilpadder
Nomenklatur
Testudines[1]
Batsch, 1788
Populærnavn
skilpadder
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
Økologi
Antall arter: 357[1]
Habitat: terrestrisk, marin, limnisk
Utbredelse: hele jordkloden, unntatt sirkumpolart, store høyder og ren ørken
Inndelt i

Skilpadder (Testudines) er en orden i klassen krypdyr (Reptilia). Ifølge IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group, anerkjennes det nå 357 arter (hvorav 352 nålevende), hvorav 58 er polytypiske taxa med tilsammen 129 anerkjente underarter. Ti taxa (fem arter og fem underarter) er utdødd siden år 1500.[1] 345 arter med 469 taxa, er enten terrestriele eller limniske, mens syv arter er marine.[1] Størst artsmangfold finner man i Nord- og Sør-Amerika, samt i Asia.[1]

Gjeldende IUCNs rødliste (versjon 2021.2) inkluderer kun 274 arter med skilpadder, mot 251 på rødlisten fra 2017, i tillegg til ni underarter og 21 regionale subpopulasjoner. Av de 274 artene er åtte oppført som utdødd. Dette inkluderer Pelusios seychellensis, som ikke lenger har status som en selvstendig art i oversikten til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group, men er blitt synonymisert med P. castaneus. At 84 arter mangler på rødlisten, skyldes i hovedsak manglende oppdatering i henhold til formalitetene i rødlistekriteriene.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Nøyaktig hvor skilpaddene hører hjemme i de landlevende virveldyrenes stamtre er fortsatt usikkert, men de blir vekselvis satt sammen med de øvrige nålevende krypdyrene i gruppen med sauropsider og som søstergruppa til alle andre nålevende amnioter (se parareptilia for detaljer).

Gruppen av skilpadder deles inn i 2 underordner, 2 infraordner, 6 overfamilier, 14 familier, 22 underfamilier, 97 slekter, og 9 underslekter.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av gruppen skilpadder (Testudines) følger Turtles of the World og er i henhold til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group.[1]

Treliste

Biologi[rediger | rediger kilde]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Skilpaddenes utbredelse
Chelodina mccordi tilhører gruppen halsvendere (Pleurodira)
Chelonia mydas tilhører gruppen halsgjemmere (Cryptodira)

Skilpadder har bred, kort kropp som er dekket av et mer eller mindre buet ryggskjold (carapax), som er vokst sammen med ribbein og ryggvirvler, og et hode utrustet med et mer eller mindre kraftig nebb. Bukskjoldet (plastron) er flatt og har vokst sammen med kragebeinet (clavicula) og midtbeinet (interclavicula) i skulderbeltet. Unikt blant virveldyrene er at skulderbladet befinner seg innenfor ribbeina. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde. Skilpadder mangler tenner, men kjevene er utrustet med hornplater som brukes til å gripe byttet.

Dermalbein fra lærhuden danner plater eller hornskjell av keratin som dekker det indre skjoldet av bein. Nye lag med keratin legges på undersiden av det gamle. Hos de fleste er huden, særlig på beina, dekket med grove hornskjell, men enkelte skilpaddearter mangler skjellete hud. Dette gjelder spesielt sumpskilpadder, som delvis puster gjennom huden på samme måte som amfibier. Halsen er lang og lettbevegelig, mens halen er kort. Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder ligner bena luffer.

Kraniet er av anapsid type, og skilpaddene regnes derfor som de siste gjenlevende medlemmene av de anapside krypdyrene. Nyere forskning setter imidlertid spørsmål ved dette, da det er flere ting som tyder på at denne kranieformen har oppstått sekundært, og at de derfor bør plasseres blant de diapside krypdyrene. Se Parareptilia for en nøyere diskusjon.

Tilpasninger[rediger | rediger kilde]

Hos arter som lever store deler av tiden i elver og vann har det oppstått ulike mekanismer for å ta opp oksygen direkte fra vannet. Selv om disse metodene ikke erstatter behovet for å puste med lunger fullstendig, så gjør det dem i stand til å oppholde seg under vann i atskillig lengre tid enn de ellers kunne gjort uten. Enkelte har blodfylte sekker rett innenfor kloakkåpningen, hvor vann kan pumpes inn og ut for å oppta oksygen.

Fordi skilpadder er vekselvarme, har de lavt oksygenbehov. Mange av artene som lever i vann, kan derfor oppholde seg mye lenger under overflaten enn pattedyr av tilsvarende størrelse, til tross for små lunger. Samtidig trenger de lite næring for å holde seg i live, noe som gjør dem i stand til å overleve i selv ekstremt næringsfattige miljøer.

Hvis en skilpadde av en eller annen grunn skulle havne på rygg, kan den gynge seg fra side til side ved hjelp av hodet helt til den har stor nok fart til at den velter seg tilbake på «magen» igjen.

Sumpskilpadder lever i dammer og elver, og er gode svømmere. De kan lett bite av deg ei tå om du skulle være så uheldig å komme for nær en sumpskilpadde. De har som oftest strømlinjeformet skall og føtter med svømmehud og lange klør. De lever av planter, fisk og andre småkryp i vannet. De fleste sumpskilpaddene kan kun svelge mens de befinner seg i vann. De er derfor avhengige av vann for å overleve. Om en sumpskilpadde oppholder seg for lenge på land, kan den tørke ut.

Alle skilpadder legger egg, som graves ned på land. Havskilpadder tilbringer hele livet i havet, unntatt når de kommer opp på land for å legge egg. De har lange finner i stedet for føtter, og ofte vokser det alger, skjell og lignende på skallet. Havskilpaddene har lenge hatt mange fiender, og har nylig blitt utrydningstruet siden mennesker bevisst og ubevisst fanger dem.

Landskilpadder finnes i mange forskjellige former og farger – alt fra den flate pannekakeskilpadden til den store kjempeskilpadden, som kan bli over 150 år gammel. Landskilpaddene har tykke føtter, og kan ikke svømme, men finner seg gjerne små dammer å legge seg i når de trenger å kjøle seg ned.

Bestand[rediger | rediger kilde]

Hvert år dør flere tusen havskilpadder av å sette seg fast i fiskenett. Skilpadder blir også sett på som delikatesser, noe som utgjør en stor trussel for enkelte bestander, men spesielt havskilpadder. Det er nå strengt forbudt å kjøpe eller selge skilpadder som mat i hele verden, men det foregår likevel en betydelig mengde handel med skilpadder på svartebørser. Dette foregår spesielt i Asia, hvor de sjeldneste artene kan selges for summer som tilsvarer flere årslønner for den relativt fattige lokalbefolkningen.[trenger referanse]

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Alle skilpadder, også havskilpadder, legger egg på land og graver dem ned. Noen arter har egne kjønnskromosomer som bestemmer kjønnet, men hos de fleste blir kjønnet avgjort av temperaturen. Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur under inkubasjonsperioden gir hanner, på samme måte hos krokodiller og noen øgler. Havskilpaddene svømmer ofte flere mil for å legge egg på den stranda der de selv ble klekket ut. Hver skilpadde legger rundt 100 egg. På grunn av menneskelig aktivitet, forsvinner en del av disse skilpaddestrendene, noe som er med på å gjøre havskilpaddene utrydningstruet.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Turtle Taxonomy Working Group [Rhodin, A.G.J., Iverson, J.B., Bour, R., Fritz, U., Georges, A., Shaffer, H.B., and van Dijk, P.P.]. 2021. Turtles of the World: Annotated Checklist and Atlas of Taxonomy, Synonymy, Distribution, and Conservation Status (9th Ed.). In: Rhodin, A.G.J., Iverson, J.B., van Dijk, P.P., Stanford, C.B., Goode, E.V., Buhlmann, K.A., and Mittermeier, R.A. (Eds.). Conservation Biology of Freshwater Turtles and Tortoises: A Compilation Project of the IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group. Chelonian Research Monographs 8:1–472. doi: https://doi.org/10.3854/crm.8.checklist.atlas.v9.2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]