«Rurik» (1906)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Rurik»
Karriere
LandRussland
FlaggstatDet russiske keiserdømmet
SkipstypePanserkrysser
Oppkalt etterRurik
Bygget ved Vickers skipsverft i Barrow-in-Furness i England
KjølstrekkingAugust 1905
Sjøsatt17. november 1906
OperativJuli 1909
SkjebneOpphugd 1923
HjemmehavnHelsingfors
Tekniske data
Deplasement15 170 tonn
Lengde490 fot (149 m)
Bredde75 fot (22,9 m)
Framdrift28 Belleville kullfyrte dampkjeler
To trippelekspansjonsmotorer
To propellaksler
20 675 hestekrefter
Hastighet21 knop (39 km/t)
PansringPanserbeltet: 3 til 6 tommer tykkelse
Tårnpansring: 7 til 8 tommer tykkelse
Barbette: 6 til 8 tommer tykkelse
Kasematt: 3 tommer tykkelse
Dekker: 1,5 tommer tykkelse
Kommandotårnet: 8 tommer tykkelse
Bestykning4 x 254 mm (2x2)
8 203 mm (4x2)
20 120 mm
4 47 mm
2 18 tommer torpedorør
Mannskap899 offisere og sjømenn

«Rurik» (Рюрик) var en panserkrysser bygd for den russiske keiserlige flåte i 1906. Skipet, som var en av de siste panserkrysserne i historien, ble døpt til ære for den legendariske væringen Rurik (ca. 830 – ca. 879), som er sagt å ha grunnlagt begynnelsen på det russiske riket. «Rurik» har blitt beskrevet som en av de beste panserkrysserne som ble bygd, og det var uvanlig at slike skip ble konstruert av Vickers i Barrow-in-Furness i England. Den russiske marinen var ikke en vanlig kunde ved britiske skipsverft.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

MTK (Morskoi Tekhnicheskii Komitet, den maritime komiteen for teknikk) lagde det første utkastet til panserkrysseren i juli 1904, og skipet på 14 000 tonn var en fortsettelse av Baian-klassen, men med større artilleristyrke i en blandet bestykning.[1] Baian-klassen hadde to 203 mm kanoner i hvert tårn og åtte 152 mm kanoner i kasematter. På den nye panserkrysseren ble kaliberet på det sekundære skytset forstørret til 203 mm og montert i tvillingtårn, mens hovedskytset med et kaliber på ti tommer (254 mm) ble montert i forre og aktre kanontårn. Planleggingen skjedde parallelt med byggingen av to nye pre-dreadnoughter i Andrei Pervozvannyi-klassen, som også skulle ha blandet bestykning.[1]

«Rurik» i en skisse fra 1915.

Vickers vant kampen om kontrakten ved hjelp av sin agent Basil Zaharoff, som hadde gode kontakter med admiralitetet. Han la fram «design no. 160» for MTK, som allerede hadde utarbeidet spesifikasjonene. Britene tilpasset sin design, med Zaharoffs hjelp, fram til 13. juni 1905 da kontrakten ble underskrevet. Man hadde først tenkt seg en «all-big-gun»-design med tolv 254 mm kanoner i et heksagonalt tårnarrangement, men komiteen, som for øvrig var forstyrret av urolighetene i året 1905, valgte blandet bestykning og et deplasement på 13 000 tonn.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c McLaughlin, s. 69

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McLaughlin, Stephen: "From Riurik to Riurik" s. 44-79, Warship 1999-2000 Conway Maritime Press 1999 ISN 0-85177-724-4
  • Gardiner, Robert: Conway`s All the Fighting Ships 1860-1905 Conway Maritime Press 1979 ISBN 0-85177-133-5
Autoritetsdata