Ådring

Ådring er en maleteknikk innen faget dekorasjonsmaling. Teknikken går ut på å male et mønster som likner et naturlig tre; treets årringer fremheves.^[1] Vanligvis maler man på vanlige, billige treslag som furu og gran, og det malte sluttresultat likner edle treslag som eik, ask, bjørk eller importert materiale som nøttetre og mahogny.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste kjente eksempler på ådring er funnet på 4 000 år gamle egyptiske sarkofager. Teknikken kom til Sverige ved innredning av kirker i middelalderen. I barokken omkring år 1700 ble mahognyimitasjoner utbredt over hele landet, og på 1800-tallet ble ådring svært vanlig både i Sverige og Norge. Særlig var eikeimitasjonene vanlige på slutten av 1800-tallet.

Ådring var særlig utbredt i Norge og Sverige i siste halvdel av 1800-tallet. Teknikken ble brukt på møbler og interiørdetaljer som dører, trapper, gulv og gerikter omkring dører og vinduer. På denne tiden var ådring en teknikk alle profesjonelle malere måtte kunne.

I dag mestres ådring kun av håndverkere som har spesialisert seg innen antikvariske malerteknikker. Teknikken er nødvendig når antikvariske bygninger skal restaureres og vedlikeholdes.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Ådringsmønsteret tar utgangspunkt i anatomien til ulike treslag, og tremønsteret som vert skapt ved tangential-, radialsnitt eller skjering av finér. Mønsteret bør også tilpasses vanlige dimensjoner på planker.

Ådringsmønsteret males med ulike spesialpensler på en grunning i lysere farge.

Enkelte dekorasjonsmalere har utviklet mønsteret til fri ådring, uavhengig av farge og utseende til kjent treslag.