Ælfgar av Mercia
Ælfgar av Mercia (født ca. 1002, død 1059 eller 1062) var sønn av Leofric, jarl av Mercia, kanskje med hans velkjente hustru Godgifu (Godiva), skjønt mer sannsynlig fra et tidligere ekteskap. Ælfgar etterfulgte sin fars jarldømme da denne døde i 1057. Ælfgar var en slektning av den legendariske opprøreren Hereward the Wake.
Fordeler[rediger | rediger kilde]
Ælfgar oppnådde fordeler da Godwin, jarl av Wessex, og sønnene hans ble sendt i eksil av kong Edvard Bekjenneren i 1051. Ælfgar kunne overta jarldømmet East Anglia som tidligere ble holdt av Harald Godwinson, nest eldste sønn av Godwin. Det påfølgende året kom derimot kongen Godwin til en forsoning slik at Harald fikk tilbake sitt jarldømme og øvrige privilegier – men ikke for lenge.
Påsken 1053 dør Godwin og som eldste gjenlevende sønn ved at eldstebroren Svein Godwinson dør i Tyrkia på pilegrimsferd overtar Harald farens jarldømme Wessex. Ælfgar kan igjen overta jarldømmet East Anglia.[1]
Krig og allianse[rediger | rediger kilde]
Ælfgar synes å ha lært fra Godwin-familiens politiske taktikk med å sette militært press på kong Edvard. Mens Ælfgar var i eksil i Irland i 1055 samlet han en flåte på 18 skip, dro til Wales hvor han inngikk en militær allianse med kong Gruffydd ap Llywelyn, konge av Gwynedd og senere av det meste av Wales. Den samlede hæren gikk mot kong Edvard og rundt 3 km fra Hereford kom de i et slag med jarl Ralph av Hereford, kongens nevø den 24. oktober 1055. Jarlen var den første som flyktet. Gruffydd ap Llywelyn og Ælfgar forfulgte de flyktende, drepte og skadet så mange de klarte, og gjorde brutale herjinger på Hereford. De ødela og brente byen, og drepte mange av borgerne.
Kong Edvard beordret å samle en hær og gjorde jarl Harald Godwinson som hærfører. Det var en mer formidabel motstander enn jarl Ralph. Ælfgar og hans walisiske allierte flyktet til sydlige Wales. Senere ble motsetningene løst med diplomati og jarl Ælfgar ble reinstallert i sitt jarldømme, i henhold til John av Worcester.[2]
Familie[rediger | rediger kilde]
Ælfgar var gift med Ælfleda, datter av Ældred (Ealdred), jarl av Northumberland (Northumbria), ca. 1025.
Ælfgar ble etterfulgt som jarl av Mercia av hans eldste sønn Edwin. Hans andre sønn Morcar ble valgt til jarl av Northumbria da Haralds bror Toste Godwinson ble jagd ut av nordlige England av northumbrianerne selv.
Hans datter Edith (eller Aldgyth) ble gift først med den walisiske prinsen Gruffyd (død 1063) og deretter med Harald Godwinson (død 1066 i Hastings). Hun hadde barn med begge sine ektemenn.
En annen datter var Lucia av Mercia, født ca. 1040, og gift med to Ives (Ivo) Taillebois, jarl av Anjou. De fikk følgende barn: Aelftred de Tailbois og Lucia (Lucy) Taillebois.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den angelsaksiske krønike.
- ^ The Chronicle of John of Worcester, ed. and trans. R.R. Darlington, P. McGurk and J. Bray (Clarendon Press: Oxford 1995), pp.576-79; og Den angelsaksiske krønike.
| Forgjenger: Leofric |
Jarler av Mercia |
Etterfølger: Edwin |