Abul-Qasim Babur Mirza
| Abul-Qasim Babur Mirza | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1422[1] Herat | ||
| Død | 22. mars 1457[2] Mashhad[2] | ||
| Embete |
| ||
| Far | Baysunghur Mirza[2] | ||
| Søsken | Ala al-Dawla (halvbror på fars side)[2] Sultan Muhammad (halvbror på fars side)[2] | ||
| Barn | Mirza Shah Mahmud | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
Abul-Qasim Babur Mirza, født 1422, død 1457 i Mashhad[3], var hersker (emir) i deler av Timuridriket fra 1449 til 1457. Han var sønn av Bayungshur som var sønn av den tidligere herskeren Shah Rukh. Shah Rukh var yngste sønn av Timuridrikets grunnlegger Timur Lenk.
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket[rediger | rediger kilde]
I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[4] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet.
I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timurid-dynastiet. Ved Timurs død i 1405 ble riket igjen svekket av arvefølgestrid, men ble til en viss grad holdt sammen under Timurs sønnesønn Shah Rukh.
Veien til makten[rediger | rediger kilde]
Abul-Qasim Babur var en av flere medlemmer av Timurid-dynastiet som var involvert i den nye arvestriden som oppsto i Shah Rukhs siste regjeringsår. Shah Rukh døde i 1447. Sammen med Khalil Sultan (fetter til Abul-Qasims far) skaffet han seg midler ved å plyndre en hærtransport og dro så til Khorasan hvor han etter hvert fikk kontroll over byen Mazandaran.[5] Hans bror Ala al-Dawla Mirza styrte i Herat, også i Khoresan-provinsen, mens Shah Rukhs sønn Ulugh Beg overtok farens herskertittel i Timuridrikets sentrale område i Transoxiana. Ulugh Beg foretok i 1448 et felttog mot Herat og slo Ala al-Dawla ved Tarnab. Hans sønn Abd al-Latif Mirza erobret Herat mens Ala al-Dawla flyktet til Abul-Qasim som nå var etablert i Asterabad (nå Gorgang).[5] Ulugh Beg dro tilbake mot sitt hovedkvarter i Transoxiana, men underveis ble han påført militære tap etter angrep fra Abul-Qasim.
Under det maktvakuum som oppsto i Khorasan klarte Abul-Qasim å skaffe seg kontroll over Mashhad og Herat i 1449. Han ble etter hvert en av de tre viktigste timurid-lederne ved siden av Ulugh Beg og Abul-Qasims egen halvbror Sultan Muhammad som kontrollerte store områder i Persia, blant annet Fars-provinsen.
Herskertiden[rediger | rediger kilde]
Sultan Muhammad angrep sin halvbror i 1450 og klarte å innta Herat mens Abul-Qasim måtte flykte. Han samlet imidlertid hæren til et motangrep og gjenerobret byen. Han tok også Sultan Muhammad til fange og fikk ham henrettet. Litt familiefølelse viste han imidlertid ved at han lot broren bli begravet i Herat sammen med deres felles far, Bayungshur. Abul-Qasim ledet deretter et felttog mot Shiraz i Fars-provinsen for å ta kontroll over Sultan Muhammads områder.
På dette tidspunkt ble han imidlertid angrepet av Kara Koyunlu-dynastiet under ledelse av Jahan Shah som beleiret byene Qom og Saveh. Abul-Qasim marsjerte mot ham, men måtte returnere på grunn av angripernes styrke og et opprør fra broren Ala al-Dawla Mirza. I løpet av 1452 og 1453 ble det meste av de persiske områdene kontrollert av Kara Koyunlu og timuridene klarte aldri å gjenopprette herredømmet.
I 1454 dro han mot Transoxiana som da ble kontrollert av Abu Sa'id Mirza. Abul-Qasim beleiret Samarkand, men konflikten endte i en fredsavtale som fastla elva Amu-Darja[6] som grense mellom de to.
Etter en alvorlig sykdom i 1455 bestemte Abul-Qasim seg for å dra på pilegrimsreise til Mashhad. Han ankom der i oktober 1456 og ble der over vinteren. Den 22. mars 1457 døde han, sannsynligvis av forgiftning. Han ble begravet i Mashhad.[5]
Familie[rediger | rediger kilde]
Abul-Qasim hadde tre koner[7]:
- Daulat Sultan Begum, datter av Abu Sa’id Darughe. Med henne hadde han sønnen Mirza Shah Mahmud.
- Begi Jan Agha, datter av Khudaidad.
- Kanizak Begi Agha som han hadde en datter med.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som ABUʾL-QĀSEM MĪRZĀ BĀBOR, www.iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Barthold 1962 & s- 21.
- ^ Prawdin 1952 & s. 154.
- ^ a b c Encyclopædia Iranica.
- ^ Amu-Darja er også kjent under navnet Oxus, derav også navnet Transoxiana – «landet bortenfor Oxus»
- ^ Woods 1990 & s. 46.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Vasilii Vladimirovitch Barthold (1962). Four Studies on the History of Central Asia, Vol. 3.
- Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer.
- M. E. Subtelny. «Encyclopædia Iranica, BĀBOR, ABUʾL-QĀSEM MĪRZĀ». Besøkt 01.09.2019.
- John E. Woods (1990). The Timurid Dynasty. Indiana University, Research Institute for Inner Asian Studies.
| Forgjenger: Ulugh Beg |
Timurid-dynastiets hersker I Stor-Khorasan (Herat) |
Etterfølger: Mirza Shah Mahmud |