Aeolsklaver
Aeolsklaver er et tangentinstrument som ble oppfunnet av godsherren Schortmann i Buttelstedt i Thüringen i Tyskland. Instrumentet frembringer toner ved at en luftstrøm ledes mot tynne staver av tre. Luftstrømmen lages av spilleren selv ved hjelp av en blåsebelg, og styres ved hjelp av et klaviatur som på et orgel. Tonene klinger eterisk, og likner på de fra aeolsharpen. Lydstyrken kan varieres over et omfattende dynamikkspenn, og det er mulig å etterligne diverse blåseinstrumenter. Instrumentet ble ingen suksess.[1]
Et liknende instrument er et aelodikon, som har staver av metall i stedet for tre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tellef Kvifte (1988/2007). Instruments and the Electronic Age, s.38. ISBN 978-82-997728-1-5.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Gathy, August (1840). «Aeolsklavier». Musikalisches Conversations-Lexikon: Encyklopädie der gesammten Musik. Hamburg: G.W. Riemeyer. s. 8.