Alexander Kristoff

Alexander Kristoff Alex
Født	5. juli 1987 (36 år); Stavanger
Beskjeftigelse	Sykkelrytter
Mor	Anne Kristoff
Søsken	Felix Ørn-Kristoff
Nasjonalitet	Norge
	Rytterinformasjon
Disiplin	Landeveissykling
Lag	Uno-X Pro Cycling Team
Ryttertype	Spurter, klassikerrytter
Høyde	1,83 m
	Amatørlag
2006; 2007–2009	Glud & Marstrand Horsens; Team Joker Bianchi
	Profesjonelle lag
2010–2011; 2012–2017; 2018–2021; 2022; 2023–	BMC Racing Team; Katusha; UAE Team Emirates; Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux; Uno-X Pro Cycling Team
	Meritter
OL	Bronse, landevei (2012)
VM	Sølv, landevei (2017)
Tour de France	4 etappeseire
Nasjonal mester	Landevei (2007, 2011)
Andre	Milano–Sanremo (2014); Flandern rundt (2015); Eschborn-Frankfurt (2014, 2016, 2017, 2018); Vattenfall Cyclassics (2014); GP Ouest-France (2015); Gent–Wevelgem (2019)
	Alexander Kristoff på Commons Sist oppdatert: 29. des 2021

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Landeveissykling
Olympiske sommerleker
Bronse	2012 London	Fellesstart
VM i landeveissykling
Sølv	2017 Bergen	Fellesstart
EM i landeveissykling
Gull	2017 Herning	Fellesstart

Alexander Kristoff (født 1987) er en norsk syklist for Uno-X Pro Cycling Team. Han ble profesjonell fra 2010-sesongen for det amerikanske sykkellaget BMC Racing Team. Blant hans største meritter i karrieren er seier i de to monumentene Milano–Sanremo (2014) og Flandern rundt (2015), fire etappeseire i Tour de France (to fra 2014, en i 2018 og 2020) og bronse fra De olympiske leker i 2012. I 2017 ble han europamester og tok sølv i VM, og ble dermed den første syklist til å ta medalje i både OL, VM og EM for profesjonelle.^[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kristoff er sønn av sportsjournalisten Pål Thomassen og gynekolog Anne Kristoff.^[3] Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger fra Oslo, og startet med sykling. Stefaren, Stein Ørn, var den som fikk ham interessert i sykling, og Ørn har siden vært Kristoffs trener.^[4] Kristoff syklet først for Stavanger Sykleklubb, deretter for det danske laget Glud & Marstrand Horsens (2006), før han gikk over til Team Joker Bianchi.

Som 16-åring vant han Ungdoms-NM og tok fjerdeplass i Ungdoms-OL.^[5] I 2007 ble han som 19-åring norgesmester i landeveisritt ved å slå Thor Hushovd i spurten.^[6] Kristoff har tre gull i NM for junior. I 2012 vant han sin første seier som profesjonell syklist, da han vant etappe 3a i De Panne-Koksijde.

Som én av fire nordmenn ble han tatt ut til å sykle landeveisrittet under Sommer-OL 2012 i London. Etter å ha gått i brudd tidlig, vant han spurten i sin gruppe bak tetduoen. Dermed vant han bronsemedaljen under landeveisrittet på lekenes første offisielle konkurransedag.

Kristoff ble topp 10 i tre av de største klassikerne på vårparten 2013, med 8.-plass i Milano–Sanremo, fjerdeplass i Flandern rundt og niendeplass i Paris–Roubaix. Under Tour of Norway fulgte han opp med to etappeseire. Kristoff tok sin første WorldTour-seier da han vant den femte etappen av Sveits rundt den 12. juni 2013. Han vant 2. etappe i Tour des Fjords 2013.

I 2014 ble han den første norske rytter til å vinne et av de fem monumentene, da han vant Milano–Sanremo. Han vant også flere etapper og sammenlagt i Tour des Fjords^[7] Under Tour de France vant han to etapper. Før sesongen var over gikk han også til topps i Vattenfall Cyclassics.

På Idrettsgallaen 2015 ble han tildelt prisen Årets navn. Prisen ble delt ut etter avstemning blant folket, en folkejury.

2015-sesongen startet meget bra for Kristoff. Gjennom god planlegging og trening opp mot sesongen sammen med sin stefar Stein Ørn, la han et sterkt grunnlag for klassikersesongen. Kristoff startet med å vinne tre etappeseire i Tour of Qatar, etappeseier i Tour of Oman og etappeseier i Paris-Nice.

Et av hans store mål for sesongen var monumentene Milano–Sanremo, Flandern rundt og Paris–Roubaix. Kristoff kjørte knallgodt videre våren 2015, og var nære med å kopiere triumfen i Milano–Sanremo fra året før. Det ble til slutt en sterk andreplass, kun slått av tyskeren John Degenkolb. Etter andreplassen i Milano-Sanremo kjørte Kristoff flere klassikere og tok en respektabel niendeplass i Gent–Wevelgem 2015, et løp hvor hans lojale hjelperytter Luca Paolini gikk av med seieren. Etter Gent-Wevelgem gikk Alexander Kristoff til topps i tredagersrittet De Panne-Koksijde.

Med sine sterke prestasjoner den våren ble han av en rekke eksperter^[hvilke?] regnet som en av favorittene til å vinne Flandern rundt. Ingen nordmann har tidligere vunnet dette rittet som er en del av de fem «monumentene». Kristoff kjørte sterkt også i dette rittet og fikk nok en gang god hjelp av sin italienske lagkamerat Luca Paolini. Etter taktisk god kjøring gikk Kristoff i brudd sammen med Niki Terpstra ca. 25 km fra mål. Bruddet holdt inn, og Kristoff slo Terpstra i spurten.

Suksessuken fortsatte for Kristoff da han onsdag etter gikk til topps i semi-klassikeren Scheldeprijs. Dette var Kristoffs tredje seier på under en uke, og var hans ellevte seier for 2015-sesongen. I alt vant han 20 seire.

Kristoff har fortsatt med flere sterke spurtseire. Han fokuserte på landslagsoppdrag 2017,^{[trenger referanse]} hvor han tok sølvmedalje i VM i Bergen etter at Peter Sagan vant spurten.^[8] Spesielt i Frankfurt har han vært sterk, med seier 2014, 2016, 2017 og 2018. Han åpnet Tour de France 2020, det første store etapperittet etter koronavirusavbruddet, med seier på første etappe.

Meritter[rediger | rediger kilde]

2007: Norgesmester landevei

2008: Norgesmester gateritt; Etappeseier, Ringerike Grand Prix

2009: Norgesmester landevei (U23); Norgesmester gateritt; Etappeseier, Ringerike Grand Prix

2010: 3.-plass, Philadelphia International Championship; 4.-plass, Vattenfall Cyclassics

2011: Norgesmester landevei

2012: Etappeseier, Tredagers i De Panne; Bronse Landevei, Sommer-OL 2012.; Etappeseier, Post Danmark Rundt

2013: Etappeseier, Sveits rundt; Tre etappeseire, Tour of Norway; Etappeseier, Tour des Fjords; 2.-plass sammenlagt og etappeseier, Tredagers i De Panne

2014: Etappeseier, Tour of Oman; Milano-Sanremo; Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt; 2 etappeseire, Tour of Norway; Sammenlagt og 3 etappeseire, Tour des Fjords; 2 etappeseire (12. og 15.), Tour de France; 2 etappeseire, Arctic Race of Norway; Vattenfall Cyclassics

2015: 3 etappeseire, Tour of Qatar; Etappeseier, Tour of Oman; Etappeseier, Paris–Nice; 2.-plass, Milano-Sanremo; Sammenlagt og 3 etappeseire, Tredagers i De Panne; Flandern rundt; Scheldeprijs; 2 etappeseire, Tour of Norway; 3 etappeseire, Tour des Fjords; Grand Prix du canton d'Argovie; Etappeseier Sveits rundt; Etappeseier Arctic Race of Norway; GP Ouest-France

2016: 3 etappeseire, Tour of Qatar; 3. og 6. etappe, Tour of Oman; 1. etappe, Tredagers i De Panne; Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt; 7. etappe, Tour of California; 1. etappe, Arctic Race of Norway; Sammenlagt og 3 etappeseire, Tour des Fjords

2017: 2. etappe, Étoile de Bessèges; 1., 4. og 6. etappe, Tour of Oman; 2. etappe, Tredagers i De Panne; Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt; RideLondon-Surrey Classic; Landeveisrittet i EM; 2. etappe, Arctic Race of Norway; Sølv, VM - fellesstart

2018: 6. etappe, Tour of Oman; 1. etappe, Abu Dhabi Tour; Eschborn-Frankfurt; Grand Prix du canton d'Argovie; 21. etappe, Tour de France
2019: 1. etappe, Tour of Oman; Gent–Wevelgem; Sammenlagt + 5. etappe, Tour of Norway; Grand Prix du canton d'Argovie; 2. etappe, Deutschland Tour
2020: 1. etappe, Tour de France; (1 dag i gul trøye)
2021: 2. og 4. etappe, Deutschland Tour
2022: Clásica de Almería; Scheldeprijs; 6. etappe, Tour of Norway; Circuit Franco-Belge; 2. etappe, Deutschland Tour
2023: 1. etappe, Volta ao Algarve; 3. etappe, Tour of Norway

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ As, AS.com athlete ID alexander_kristoff/32748^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «VM-sølvet gjorde Kristoff historisk». VG. 24. september 2017. Besøkt 26. september 2017.
^ Anders Skjerdingstad (28. juli 2012): - Det største, knepent foran Jon Rønningen. Dagbladet.
^ «Kristoff: - Han har betydd alt for meg». Aftenposten. 28. juli 2012. Besøkt 3. februar 2019.
^ OL er et mål, men Tour de France er drømmen for Alexander, Dagbladet, 29. august 2008
^ Yngstemann ble bestemann bt.no – 1. juli 2007
^ Espen J. Lee (31.05.2014). «Øster Hus-allianse reddet Kristoff-seier». Procycling.no.
^ Godø, Øyvind (24. september 2017). «Sykkel-VM i Bergen - Historisk Kristoff fikk trøst av Sagan, som ble overrasket over publikums reaksjon: - Spesielt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. august 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Alexander Kristoff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Alexander Kristoff – Munzinger Sportsarchiv
(en) Alexander Kristoff – Olympedia
(en) Alexander Kristoff – UCI
(en) Alexander Kristoff – ProCyclingStats
(en) Alexander Kristoff – Cycling Archives
(en) Alexander Kristoff – Cycling Quotient
(en) Alexander Kristoff – CycleBase
(en) Alexander Kristoff – TheSports.org
(es) Alexander Kristoff – as.com

[hash-bdc99b476aa1a25f50d6af36e309e89866511f9b-1] As, AS.com athlete ID alexander_kristoff/32748^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «VM-sølvet gjorde Kristoff historisk». VG. 24. september 2017. Besøkt 26. september 2017.

[3] Anders Skjerdingstad (28. juli 2012): - Det største, knepent foran Jon Rønningen. Dagbladet.

[4] «Kristoff: - Han har betydd alt for meg». Aftenposten. 28. juli 2012. Besøkt 3. februar 2019.

[5] OL er et mål, men Tour de France er drømmen for Alexander, Dagbladet, 29. august 2008

[6] Yngstemann ble bestemann bt.no – 1. juli 2007

[7] Espen J. Lee (31.05.2014). «Øster Hus-allianse reddet Kristoff-seier». Procycling.no.

[8] Godø, Øyvind (24. september 2017). «Sykkel-VM i Bergen - Historisk Kristoff fikk trøst av Sagan, som ble overrasket over publikums reaksjon: - Spesielt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. august 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]