Anders Anundsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Anundsen
Anundsen i 2009
Foto: Bård Gudim / FrPMedia
Født17. nov. 1975[1][2]Rediger på Wikidata (48 år)
Stavern (Vestfold)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
PartiFremskrittspartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges justisminister
16. oktober 2013 – 20. desember 2016
RegjeringErna Solbergs regjering
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerPer-Willy Amundsen
Stortingsrepresentant
2005–2017
ValgkretsVestfold
Fremskrittspartiets Ungdoms formann
1996 og 1998–1999
ForgjengerKlaus Jacobsen
EtterfølgerReidar Helliesen og Bård Hoksrud
Anders Anundsen på Commons

Anders Anundsen (født 1975) er en norsk politiker som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Han var stortingsrepresentant for Vestfold fra 2005 til 2017 og var justisminister i Erna Solbergs regjering fra 16. oktober 2013 til 20. desember 2016.[3]

Anundsen ble innvalgt på Stortinget fra Vestfold i 2005 og gjenvalgt ved stortingsvalgene i 2009 og i 2013. Han var vararepresentant i perioden 1997–2001. Han har tidligere vært formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).

Anundsen har arbeidet som politisk rådgiver for FrPs stortingsgruppe 1995–1997, sekretær/konsulent for advokat Dag W. Andressen i Larvik 2000–2002 og lærervikar 2001–2004.

I perioden 2009–2013 var Anundsen leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.[4] Under Anundsens ledelse var blant andre Jens Stoltenberg den første sittende statsminister som stilte opp og svarte for seg i åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i november 2012 under komiteens behandling av regjeringens krise- og beredskapshåndtering i samband med terrorangrepene i Norge 2011.[4] Anundsen var i 2011 2. nestleder i Stortingets 22. juli-komite. Siden 1. januar 2018 har han arbeidet som advokatfullmektig hos Advokatfirma Lønnum DA.[5]

Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Anders Anundsen ble født den 17. november 1975 i Stavern (nå en del av Larvik), i Vestfold av finansiell seniorrådgiver Arne Anundsen (født 1949) og hjelpelærer Anne Gro Lysebo (født 1953).[6] Anundsen tok juridisk mastergrad i 2008.

Justisminister og kritikk[rediger | rediger kilde]

Anundsen ble 16. oktober 2013 utnevnt til justisminister i den nye regjeringen til Erna Solberg.[6] Etter mye anerkjennelse for sitt komitéarbeid på Stortinget, var Anundsen ansett som en av sitt partis sterkeste kandidater til statsrådsstillingen før den offisielle utnevnelsen.[7][8]

«Asylbarn»-sak[rediger | rediger kilde]

I slutten av 2014 fikk Anundsen kritikk for å ønske å sende lengeværende asylbarn ut av Norge. Mens regjeringens uttrykte politikk har innført tiltak for å utvise rekordmange illegale innvandrere, ble det avslørt av Bergens Tidende at dobbelt så mange familier ble sendt ut av Norge i 2014 som i 2013, til tross for at en del av den nye regjeringsplattformen, hadde Venstre og KrF sikret seg å myke opp reglene for noen asylbarn, og muligens la noen bli i Norge. Anundsen hevdet at det var politiet som hadde vært for ivrig og opptrådt i strid med instruksene. Siden årsaken ble funnet å være at de nye reglene ikke var blitt formidlet ordentlig til avdelingene som var involvert i utvisning av ulovlige innvandrere, ba Anundsen om unnskyldning i Stortinget og tok selvkritikk for sin håndtering av saken, og sa at han ville signalisere de nye reglene bedre og gå gjennom rutiner.[9][10][11][12]

Anundsen ble i februar 2015 innkalt til åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter økende press, hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet et mistillitsforslag mot ham. Venstre og Kristelig Folkeparti støttet imidlertid bare sterk kritikk av Anundsen, og som sådan fikk forslaget ikke flertall. 8. april kom endelig de fire regjeringspartiene til en avtale som ville la noen utviste barn få sine asylsøknader behandlet på nytt etter de nye reglene som en engangsløsning, samtidig som noen aspekter ved den generelle asylpolitikken ville bli ytterligere strammet inn. Anundsen fortalte videre at han hadde sikret «en stor innstramming i innvandringspolitikken» ved avtalen.[13]

Kritikk fra Riksrevisjonen[rediger | rediger kilde]

I mars 2015 kritiserte Riksrevisjonen Justis- og beredskapsdepartementet for måten departementet har koordinert arbeidet med samfunnssikkerhet og forebygging av fremtidige terrorangrep. Ifølge Riksrevisjonen var det på bakgrunn av 22. juli-tragedien fortsatt for svak styring og samordning mellom offentlige etater i beredskapsarbeidet.[14] Daværende riksrevisor Per-Kristian Foss uttalte at han var personlig skuffet over at regjeringen ikke hadde kommet lenger i å forbedre samfunnssikkerheten, fire år etter terrorangrepene i 2011.[15] Anundsen svarte på kritikken med å si at «Dette er alvorlig kritikk, men ikke mot meg personlig. Dette er kritikk mot arbeidet som er gjort over mange år.»[16]

Uttalelser om cannabis[rediger | rediger kilde]

I en episode om cannabis i serien Folkeopplysningen uttalte Anundsen at han satt på forskning som beviste at cannabis er farligere enn alkohol. Det viste seg at forskningen Anundsen baserte seg på enten ikke var forskning, men en upublisert eksamensoppgave, eller forskning som ikke sammenlignet cannabis med alkohol.[17]

Avgang som statsråd[rediger | rediger kilde]

Anundsen gikk av som justisminister i desember 2016 av private årsaker. Han tok ikke gjenvalg til Stortinget i 2017.[3][18]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 2015 Trygghet i hverdagen[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anders_Anundsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b NRK. «Anundsen går av som justisminister». NRK. Besøkt 18. desember 2016. 
  4. ^ a b «Anders Anundsen» omtalt i Store norske leksikon
  5. ^ «Hjemmeside Advokatfirma Lønnum DA». 
  6. ^ a b «Biografi: Anundsen, Anders». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 12. juni 2022. 
  7. ^ «Kilder til VG: Anders Anundsen (Frp) blir justisminister». www.vg.no. Besøkt 12. juni 2022. 
  8. ^ Bakken, Laila Ø (14. oktober 2013). «Frp får justisdepartementet». NRK. Besøkt 12. juni 2022. 
  9. ^ «Norway deports record number of immigrants». The Local Norway (engelsk). 10. november 2014. Besøkt 12. juni 2022. 
  10. ^ Sandvik, Siv (8. oktober 2014). «Bygger 90 nye plasser på Trandum». NRK. Besøkt 12. juni 2022. 
  11. ^ «Record number of foreigners deported». The Local Norway (engelsk). 27. januar 2014. Besøkt 12. juni 2022. 
  12. ^ «Derfor er asylsaken så vanskelig for Anders Anundsen». www.aftenposten.no. Besøkt 12. juni 2022. 
  13. ^ «Anundsen sier han sikret «en stor innstramning i innvandringspolitikken» - Aftenposten». web.archive.org. 12. april 2015. Archived from the original on 12. april 2015. Besøkt 12. juni 2022. 
  14. ^ «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap har alvorlige svakheter». Arkivert fra originalen . 
  15. ^ NTB, null (21. mai 2015). «Foss: - Jeg er personlig skuffet». www.dn.no. Besøkt 12. juni 2022. 
  16. ^ «Anundsen om Riksrevisjonens slakt: – Forstår godt at Foss er skuffet». www.vg.no. Besøkt 12. juni 2022. 
  17. ^ Stolt-Nielsen, Harald (8. september 2016). «Kritiserer Anundsens «cannabis-bevis»: Brukte upublisert eksamensoppgave». NRK. Besøkt 30. mai 2022. 
  18. ^ NTB (2. september 2016). «Anders Anundsen ferdig på Stortinget». Nettavisen (norsk). Besøkt 12. juni 2022. 
  19. ^ «Anders Anundsen». IMDb. Besøkt 12. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Anundsen&oldid=24328260»