Anders Madsen
| Anders Madsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1609[1] | ||
| Død | 19. nov. 1670[1] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Barn | Mathias de Tonsberg Stig Andersen de Tonsberg | ||
Anders Madsen (født 1609 i Haderslev i Sønderjylland, død 19. november 1670 i Tønsberg) var en dansk-norsk handelsmann. Han var borgermester i Tønsberg fra 1638 til 1663.
Etter endt skolegang i tolvårsalderen hadde han poster som skrivekar og fikk praktisk erfaring med regnskapsføring. I 16-årsalderen besluttet han å utvandre til Norge og ta tjeneste hos Gunde Lange, befalingsmann over Tunsberg len. To år tidligere hadde han mistet sin far, som var borger og handelsmann i Haderslev. I 8-9 år var han i Langes tjeneste på Sem kongsgård, og oppnådde stor tillit hos lensherren. I 1633 ble Madsen forvalter over Tunsberg prostigods, en post han holdt i 14 år. Prostigodset var en stor samling jordegods som opprinnelig hadde tilhørt Laurentiuskirken i Tønsberg, men som fra omkring 1600 hadde blitt inndratt av kronen og gitt som forlening til danske adelsmenn.
På begynnelsen av 1630-tallet flyttet han fra kongsgården inn til Tønsberg, der han i 1635 ble gift med Karen Olufsdatter, datter av borger og rådmann Oluf Trulssøn (Stranger). I 1637 løste han borgerskap i byen. Etter hvert bygde han opp en stor forretningsdrift, der han kjøpte opp jordegods, drev rederi, krambod- og trelasthandel og lånte ut penger. Ved sin død i 1670 var han lenets desidert største jordeier, med mer jordegods enn adelen og kronen tilsammen.
I 1638 ble han av byens rådmenn valgt til borgermester, en stilling han beholdt i 25 år. Som oftest var det to borgermestere om gangen.
Barn[rediger | rediger kilde]
Anders Madsen hadde seks barn med Karen Olufsdatter, hvorav tre sønner og en datter vokste opp. Barna antok familienavnet Tonsberg (også de Tonsberg). Enkelte medlemmer av slekten fikk høye embetsstillinger som medførte såkalt «rangadel».
1) Oluf Andersen Tonsberg (1636 Tønsberg-Cha. 1669) ble sekretær i Danske Kanselli i 1665 og viselagmann i Skien i 1667. Ugift, i motsetning til de tre resterende barna.
2) Mathias de Tonsberg eller Matthias (Mats) Andersen de Tonsberg til Ulveland på Eger (+ 1705), «Rigens Skriver», kanselliråd og amtmann over Buskeruds amt, stiftamtmann i Kr.sand., siden i Bergen, etatsråd. Gift den 10. juli 1671 med Anne Cathrine Mechlenburg (1649-1745), datter av kgl. kommissær Wilhelm eller Willum Mechlenburg og Isabella de Brier.
3) Stig Andersen Tonsberg (1646 Tønsberg-90), handelsmann i Skien. Gift i 1675 med Anna eller, som dikteren Paus kaller henne, Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad), som ble gift 2. gang i 1692 med generalmajor Johan Arnold (18. jan 1638 i Kurfyrstedømmet Sachsen-5. juni 1709 Borgestad) i dennes 4. ekteskap.
4) Kirsten Andersdatter Tonsberg (+ 28. juni 1701, 64 år gl.). Gift med Niels Toller den yngre, assessor i overhoffretten, viselagmann i Tønsberg: se Toller (slekt). (Datteren Karen Toller ble gift med Caspar Herman Hausmann.) - Fra disse 3 barna nedstammer mange slekter og/eller slektsgrener i både Norge, Danmark og Tyskland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 242[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berg, Lorens: Andebu – en Vestfold-bygds historie i 1600-aarene, Kristiania, 1905
- Nils G. Bartholdy:«Adelsbegrebet under den ældre enevælde. Sammenhængen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», i dansk Historisk Tidsskrift, 12. række, bind V, hæfte 3, København 1971.
- Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. III (1888), s. 26-38 med stor, tilhørende stamtavle over Mads Andersens og broren Gregers’ etterkommere (hvor den oppførte Mag. Jesse Madsen født i Haderslev i 1611 IKKE var en bror av Andersen Madsen, da han ikke var en sønn av Mats Pedersen, men av Mads Jensen (!), sogneprest til Stenderup i Thyrstrup herred ved Haderslev, og Elsabe NN). Skjønt den store og informative stamtavlen dessverre er blank (en skanning av baksiden av tavlen?) i den følgende gjengivelse av artikkelen, se: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78262. På grunn av denne mangel gir følgende bok av A. W. Scheel en god erstatning på sidene 56-88, som tar for seg de fleste av personene nevnt i den manglende tavle i artikkelen til Huitfeldt-Kaas (i nærværende nettutgave, vel å merke), ja, også flere hva gjelder Brüggemanns etterkommere.
- Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), utlagt på nettet her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.pdf. Og nettopp tillegget, s. 56-88, lister opp - med personalia - alle etterkommere av Godske Hans Brüggemann (1677-1736) og hans to hustruer, 1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine Hausmann (mor: Karen Toller) og 2. hustru (~ 1722) Dorothea Hedevig Krag.